Allemannsretten er ikke et forhandlingsgrunnlag!

05.08.2008 Det er et økende press på enkelte utmarksområder, spesielt ved sjøen og på fjellet. Konfliktene skapes ofte mellom turgåere og grunneiere og mellom hytteutbyggere og miljøhensyn (Leserinnlegg av Inger Johanne Bjørnstad).

Inger Johanne Bjørnstad

Vi har nå lagt bak oss et par gode, varme ferieuker. Tilgangen til utmarksområder på kysten, i skogen og på fjellet tar mange som en selvfølge i Norge. Men det er et økende press på enkelte utmarksområder, spesielt ved sjøen og på fjellet. Konfliktene skapes ofte mellom turgåere og grunneiere og mellom hytteutbyggere og miljøhensyn. Allemannsretten er ufravikelig, og loven bør håndheves sterkere.

Vi har sett flere eksempler på hestehandel med viktige friluftsområder, bl.a. i Vestfold, der staten går inn med oppkjøp og forhandler bort allemannsretten. På denne måten settes statlig eierskap foran fri ferdsel og allemannsretten.

Den delen av kystlinjen i Akershus som er åpent tilgjengelig for alle, minsker også år for år – bit for bit. Vi har i år fått Verneplan for Oslofjorden, og Oslofjorden friluftsråd jobber kontinuerlig med å sikre områder for fri ferdsel. Men presset er økende – både fra utbyggere og fra befolkningen som ønsker tilgang til fjorden.

Kommunene er i førstelinjen når det gjelder å sikre allemannsretten. Dette kan de gjøre gjennom et konsistent og fremtidsrettet planarbeid. Kommunens planmyndighet skal heller ikke brukes til hestehandel med grunneiere.

Allemannsretten er et gratis fellesgode og et viktig grunnlag for et aktivt friluftsliv. Retten baserer seg på den frie ferdselen, en ferdsel som foregår uten nevneverdig ulempe for andre. Venstre sier nei til at allemannsretten er et forhandlingsgrunnlag!

Inger Johanne Bjørnstad
Leder Akershus Venstre