Tro skal ha plass i det offentlige rom

Venstre skal være prinsippielle i ønsket om en livssynsnøytral stat og god plass til tro og religion i samfunnet og i det offentlig rom. Det sa Solveig Schytz i debatten om minoriteter og diskriminering.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**

Solveig Schytz, leder av Akershus Venstre.

Foto: Silje England Garshol

Venstres landsmøte har satt menneskerettighetene på dagsorden.
Resolusjonen om menneskerettigheter drøftes i flere paralellsesjoner i landsmøtet. Leder i Akershus Venstre, Solveig Schytz fremmet flere endingsforslag til resolusjonen.

Stortingsvalgprogrammet vårt har gode formuleringer med ønske om en livssynsnøytral stat og god plass til tro og religion i samfunnet og i det offentlig rom. Dette er grunnleggende viktig og må komme tydelig til uttrykk også i vår resolusjon om menneskerettigheter sa Schytz, og fremmet flere tilleggsforslag til resolusjonen.

I et norsk samfunn som blir stadig mer sekulært, og hvor tro i stadig større grad ansees å være et privat anliggende er hvordan vi gir plass til utøvelse av tro og religion i det offentlige rom noe som kan utfordre oss. Det må vi ta på alvor, og være rause overfor. Det handler om mye mer om enn å bære religiøse symboler på åpen gate, det handler bl.a om at vi ikke vil begrense men være rause i å ha rom for både samlinger og ritualer på offentlige steder, og ta på alvor konsekvensene av trosfirheten slik det er formulert i menneskerettighetserklæringen artikkel 18 sa Solveig Schytz.

Tilleggsforslagene fra Schytz:

Kirken og andre tros- og livssynssamfunn er viktige samfunnsinstitusjoner, og
religiøse ytringer har en naturlig plass i samfunnslivets debatter og offentlige rom.
En sekulær stat kan likevel føre en helhetlig og aktiv tros- og livssynspolitikk, med respekt for de ulike livssynssamfunns egenart og med finansieringsordninger som ivaretar prinsippet om likebehandling.

Retten til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**