Storstilt naturinngrep på Flakstadmåsan

Administrasjonen i Nes kommune har på delegert myndighet gitt tillatelse til uttak av masse uten krav om konsekvensutredning. Nes Venstres Øystein Smidt fremmer i kommunestyremøte 16. september en interpellasjon om saken.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**

Jødahlsmåsan vest

Foto: Ullensaker Venstre

På grensen mellom Ullensaker og Nes kommuner pågår et storstilt naturinngrep som har en rekke uheldige konsekvenser for naboene, naboeiendommer, miljøet og kommunens innbyggere. 1 140 dekar høgmose av nasjonal verdi ødelegges, tiltaket genererer ingen inntekter til kommunen, dårlige småveier belastes med tungtrafikk, en rekke rødlistede arter får sine leveområder ødelagt, et stort, naturlig CO2-deponi beregnet til 290.000 tonn, åpnes — og alt dette skjer uten at tiltaket har vært gjenstand for politisk behandling i verken Ullensaker eller Nes.

Konsesjon gitt administrativt
Flakstadmåsan, eller Jødahlsmåsan som det heter i Nordkisa, er ei stor sentrisk høgmyr på grensen mellom Nordkisa i Ullensaker kommune og Nes kommune, med 2/3 av arealet i Nes. Landbruksforvaltningen i Nes og Ullensaker ga henholdsvis 13.03.2013 og 19.03.2013 Felleskjøpets selskap Degernes Torvstrøfabrikk AS konsesjon til industriell torvdrift på Flakstadmåsan etter søknad datert 04.03.2013. Konsesjonen ble gitt som delegert vedtak med henvisning til intensjonsavtale med eierne.

Ingen krav til konsekvensutredning
Konsesjonen til leie av Flakstadmåsan og uttak av torvressursene ble av landbrukskontoret i Nes gitt uten konsekvensvurderinger eller noe krav til hensyn, og den industrielle torvdrifta ble tillatt å foregå i et LNF-område. Fra landbrukskontoret i Ullensaker ble det stilt krav om at det skulle tas hensyn til den rødlistede fuglearten hortulan, men det ble overlatt til Degernes å finne ut hvordan det skulle gjøres.

Det har tidligere vært tatt ut torv fra måsan, særlig på nord-vestkanten, for bruk til strø på gårdene, og seinere litt til salg for hagebruk, uten at dette har påvirket verken myras hydrologi eller vegetasjon i særlig grad. Flakstadmåsan ble både ved biologisk kartlegging i Ullensaker i 2000, og ved naturtypekartlegging i Nes kommune i 2003 registrert som intakt høgmyr av nasjonal verdi. Som sentrisk høgmyr er den etter rødlisten for naturtyper fra 2011 rødlistet som sårbar.

Viktig for rødelistede fuglearter
For fuglelivet er Flakstadmåsan den viktigste av de gjenværende høgmyrene i Akershus, og viktigere enn den nærliggende Aurstadmåsan som ble vernet allerede i 1981, og Grenimåsans urørte del som ble vernet i 2007 sammen med sumpskogen på østsida av Flakstadmåsan. I tillegg til å være hekkeplass for den truede hortulanen, er det observert 80 fuglearter, hvorav 13 rødlistede, som enten hekker eller bruker måsan som rasteplass for sine trekk.

Store CO2 utslipp
Det er beregnet at torvressursene i Flakstadmåsan, når de blir tatt ut, vil gi opphav til utslipp av minst 290 000 tonn CO2. I tillegg vil det foregå et ikke beregnet utslipp av den 20 ganger mer virksomme gassen metan fordi det levende torvmosedekket på myra ødelegges.

Mulig brudd på plan- og bygningsloven
Straks etter innvilget konsesjon, etter en sjelden rask saksbehandling ved landbrukskontorene (søknad 04.03. og konsesjon 13.03.2013) som delegert vedtak, gikk Degernes i gang med å grave ei 4-5 meter dyp og 150 meter lang grøft ut fra nordvestkanten av måsan der det tidligere var ei 1 meter dyp grøft et lite stykke for naturlig bekkeløp. Dette er antakelig brudd på Plan- og bygningsloven § 20.1 som krever tillatelse til vesentlig terrenginngrep.

Uvitende naboer
Naboer til Flakstadmåsan, på Ullensakersiden, noen med eiendomsgrense mot måsan, ble ikke underrettet om at det var søkt eller gitt konsesjon til industriell torvdrift. Men da gravingen ble oppdaget sendte de 09.04.2013 klage på vedtaket og ba om oppsettende virking. Etter vel seks uker, 27.05. behandlet landbrukskontoret klagen, bare for å konkludere med at naboene ikke hadde rettslig klageadgang. Avslaget på klageadgang ble påklaget av naboene 14.06 med behandling igjen av landbrukskontoret 04.07 og videresendt til fylkesmannen, der landbruksavdelingen stadfestet at naboene ikke hadde klagerett, og at avgjørelsen var endelig og ikke kunne påklages. Naturvernforbundene i Oslo/Akershus og Nes med tilslutning fra Norsk Ornitologisk Forening, klaget 18.04.2013 på konsesjonen av torvdrift som var gitt, blant annet på manglende vurdering av vedtaket i forhold til naturmangfoldloven §§ 8 -12, og krevde oppsettende virkning. Klagen ble 24.06. administrativt behandlet og oversendt fylkesmannen som i brev av 19.08. opprettholdt konsesjonsvedtakene i Nes og Ullensaker. Norsk Ornitologisk Forening klagde på konsesjonen i brev av 31.03.2014, men fylkesmannen konkluderer i brev av 20.06.2014 med at det ikke er rettslig adgang til å nekte konsesjon ut fra forhold som Ornitologisk Forening anfører i sitt brev.

Det ser altså ut som det saksbehandlingsmessig i henhold til landbrukskontorene og fylkesmannen ikke er gjort noen feil. Det kan likevel synes som det er gjort brudd på både Plan- og bygningsloven, Naturmangfoldloven og Naboloven. I alle fall kan en stille seg tvilende til at intensjonen i disse loven er fulgt.

Uansett er det uheldig at så omfattende naturinngrep, med de konsekvenser en nå er kjent med, er blitt vedtatt administrativt uten at saksbehandlingsrutinene har gitt ansvarlige politiske organer anledning til å vurdere tiltaket. Dette føyer seg inn i rekken over konsesjonsgiving som kommunene øyensynlig har liten innflytelse på (ref vindkraftutbygging og etablering av friskoler). Når det gjelder konsesjon på masseuttak vil leder i Energi og miljøkomiteen på Stortinget, Ola Elvestuen fra Venstre, se nærmere på muligheten for mer oppdaterte regler for slike konsesjonssaker.

Masseuttak og kommuneplanarbeid
I Nes kommune har vi jo ellers tradisjon for at nye masseuttak behandles politisk, og særlig i den fasen vi nå er med revidering av kommuneplanen. Denne saken er etter vår mening helt klart av prinsipiell karakter og burde av den grunn også vært behandlet politisk.

Spørsmål til ordføreren:
Hvilken vurdering lå til grunn da det ble besluttet å behandle dette administrativt?
Hvilke vurderinger lå til grunn for ikke å stille krav om tiltak for å bevare rødelistearter?
Er konsesjonsbehandlingen vurdert opp mot kommunens Energi- og klimaplan som ble vedtatt 24.05.2011, og som har som overordnet mål at kommunens totale klimagassutslipp skal halveres i forhold til1991-nivået (ref pkt 8.3 på side 53 i planen)? (se vedlegg).

Forslag til vedtak:
Degernes Torvstrøfabrikk AS gis ikke anledning til industrielt uttak av torv og mose på Flakstadmåsan inntil administrasjonen har avklart nærmere de lov- og forskriftsmessige spørsmål, og at reguleringsmessige og trafikale forhold er nærmere vurdert i sammenheng med forestående kommuneplan.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**