Retten til privatliv, og til ikke å bli overvåket av myndighetene — uten at det foreligger en rettslig kjennelse, basert på konkret mistanke — burde være en selvfølge i et fritt og demokratisk samfunn.
EU-direktiv 2006/24/EF om datalagring kan bli en del av norsk lov i løpet av de nærmeste par årene. Direktivet pålegger teleselskap å lagre informasjon om hvem som ringer, hvem det blir ringt til, når det blir ringt og hvor det blir ringt fra. De samme opplysningene skal lagres for tekstmeldinger. Internettilbydere får pålegg om å lagre informasjon om involverte IP-adresser, navn og adresse på registrerte nettbrukere, tidspunkt for innlogging og utlogging, avsender og mottaker for all e-post, samt geografisk lokalisering. Selve innholdet lagres ikke, men all data om trafikken skal lagres i opptil to år.
Det er først og fremst de lovlydige borgerne som blir rammet. Det er også viktig å understreke at politiet i dag har mulighet til å "fryse" trafikkdata fra mistenkte personer. Å lagre informasjon om kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe — i tilfelle det skjer noe kriminelt i fremtiden — er et alvorlig brudd mot det grunnleggende liberale rettsprinsippet om at man er "uskyldig inntil det motsatte er bevist".
Samtlige personvernmyndigheter innenfor EØS-området har for lengst påpekt at lagringsdirektivet frontkolliderer med Den Europeiske Menneskerettighetserklæringens artikkel 8 om retten til en respektert privat sfære.
Skedsmo Venstre registrerer at det i EU foregår en rekke juridiske prosesser med sikte på å få datalagringsdirektivet kjent ugyldig. Skedsmo Venstre oppfordrer regjeringen til å avvente utfallet av disse prosessene før direktivet tas opp til behandling i Norge. Dersom disse forsøkene på å stanse direktivet ikke lykkes, må regjeringen benytte seg av reservasjonsretten i EØS-avtalen for å hindre at datalagringsdirektivet blir en del av norsk lov.
Uttalelse vedtatt på Skedsmo Venstres årsmøte 13. februar 2008