Venstre har hovedfokus på fire områder innen samferdselssektoren: kollektivtrafikk, jernbane, trafikksikkerhet og forskning på miljøvennlig transport.
Venstre vil peke på at samferdselssektoren må ta sin del av ansvaret for å redusere de nasjonale klimagassutslippene – så hovedprioritet i samferdselspolitikken er derfor å intensivere utbyggingen av en konkurransedyktig infrastruktur for miljøvennlig og ressurssparende gods- og persontrafikk.
Vi stiller oss derfor positiv til at regjeringen har valgt å videreføre arbeidet med å utrede potensialet for høyhastighetstog i Norge, men det haster med å få en konkret plan for hvordan denne satsingen skal innrettes og finansieres. Mens vi venter på utbyggingen av høyhastighetstog må vil imidlertid se på hvilke viktige tiltak vi kan innføre på kort sikt for å tilrettelegge for en fremtidig infrastruktur for høyhastighetstog, nemlig utbygging av InterCity triangelet med dobbeltspor. Jeg stiller meg undrende til at ikke flere er villige til å kanalisere all den jernbaneviljen som nylig er oppstått i denne sal til å gjøre noe på kort sikt – mens vi venter på høghastighetsbaner. Intercity-trianglet er tiltak som kan avhjelpe transportproblemene på kort sikt. Her svikter regjeringen. Manglende midler til dobbeltsporet til Ski på den svært viktige Østfoldbanen er et av eksemplene på det.
Venstre har i sitt alternative budsjett økt bevilgningene til investering i jernbane med 670 mill.kroner, men dette ble dessverre nedstemt.
Regjeringen har lovet økt innsats på kollektivtrafikk og miljøvennlig transport. Satsing på kollektivtrafikk i og rundt de store byene våre er viktig for næringslivet i hele landet. I forslaget til statsbudsjett legger regjeringen imidlertid opp til en svekkelse av belønningsordningen for kollektivtrafikken, ved at flere byområder innlemmes i ordningen uten at bevilgningen økes tilsvarende. Dette er med respekt å melde å utvanne en velfungerende ordning som stimulerer til mer kollektivtrafikk og mindre bilkjøring i de store byene. Belønningsordningen har hatt og har mange positive effekter. Det fikk den viktige Kolsåsbanen i Bærum på skinner igjen ved at ordningen stimulerte Oslo og Akershus til å samarbeide. Et samarbeid som er avgjørende for å redusere biltrafikk inn mot hovedstaden. I Oslo har vi bl.a. fått rulllende fortau og sanntidsinformasjon. Dette er konkrete tiltak som bidrar til at flere reiser kollektivt.
En reduksjon og utvanning av belønningsordningen er et skritt i feil retning og bidrar ikke til den satsingen som er nødvendig for å løse miljø- og fremkommelighetsutfordringene i byområdene. Regjeringen demonstrerer her åpenlyst at de ikke har forstått hvilke trafikkale og miljømessige utfordringer byene står overfor. Det gjør meg oppriktig trist på vegne av miljøet og på vegne av alle oss som jobber for mer og bedre kollektivtransport. Vår oppgave er å gjøre det mer attraktivt å velge å reise kollektivt i byene. Regjeringens svik mot belønningsordningen kan fort føre til det motsatte. Mer bilbruk, og mindre buss, bane, tog og trikk.
Venstre forslår derfor å øke innsatsen på konkurransedyktig kollektivtrafikk i byområdene, og bevilger 160 mill mer enn regjeringen til belønningsordningen.
Et annet viktig kollektivtiltak er Oslopakke 3.
Jeg ser frem til arbeidet med å få denne historiske, tverrpolitiske "pakken" gjennom i Stortinget, men er samtidig bekymret for at den skjøre lokale enigheten kan bli brutt ved at det sås tvil om viktige prosjekter som E18 i tunnel – samtidig med at befolkningen i Vestregionen blir påført en ekstra bompengeinnkreving.
Det knyttes også store forventninger til at selve bompengeinnkrevingen går som ønsket lokalt, gjennom et eget selskap. Noe som vil betyr mindre byråkrati, enklere pengestrøm og effektiv bruk av midlene.
Venstre vil peke på behovet for at det utvikles og legges til rette for en mer miljøvennlig vegtrafikk. Det er særlig viktig å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi og mer miljøvennlig drivstoff. Bondevik II-regjeringen trappet regelmessig opp bevilgningene til forskning, utvikling og demonstrasjon innen hydrogen og biodrivstoff. I vårt alternative statsbudsjett foreslo Venstre å øke bevilgningene til formålet med 20 mill. kroner utover regjeringen.
For Venstre det er viktig å opprettholde en høy veistandard med hensyn på trafikksikkerhet og fremkommelighet i byområdene og distriktene. Det er nødvendig å intensivere arbeidet med fysiske midtskiller og rassikring på riksveg og stamvegnettet dersom vi skal nå målet om null skadde og drepte i trafikken. Regjeringen ligger etter i satsingen på trafikksikkerhet. Dette er skuffende. Flere kilometer med fysiske midtrekkverk er enkle tiltak som vil redde mange liv. Jeg merker meg at regjeringen oppjusterer anslaget for skadde og drepte, det vil si det samme som de forventer en økning i antallet skadde og drepte i trafikken for 2008. Det at dette skrives i klartekst er urovekkende i en tid da null visjonen er målet. Her virker det nesten som regjeringen har gitt opp null visjonen og det blir etter Venstres syn fullstendig feil vei å gå. Jeg vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å bevilge 50 mill. kroner til bygging av fysiske midtdelere utover regjeringens forslag.
Jeg vil også understreke viktigheten av utbygging av transportkorridorer og er glad for det gode samarbeide som fører til at Kvivsvegen nå ser ut til å få en raskere fremdrift enn fryktet. Jeg har fått opplyst at første offentlige omtale av denne vegen var i 1919 da var det også tanke om jernbane på denne strekningen – så folk var visjonære også på den tid. På 70 tallet var Stortingsrepresentant Paul Svarstad en sentral pådriver, han så Kvivsvegen som en naturlig forlenging og styrking av Strynefjellsvegen. Venstre står alene om rassikring på Strynefjellsveien, men jeg regner med at flere vil se nødvendigheten av rassikring og strossing av tunnelen nå når Kvivsvegen blir realisert.
Åpne, trygge og sikre transportkorridorer er viktig og derfor har Venstre foreslått å øke innsatsen på rassikring med 50 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Samferdselssektoren står overfor store og spennende utfordringer, og i en tid da skatteinngangen er større enn noen gang har vi mulighet til å ta viktige, fremtidsrettede og miljøriktige grep. Det gjør Venstre i sitt alternative statsbudsjett ved å satse på : kollektivtrafikk, jernbane, trafikksikkerhet og forskning på miljøvennlig transport.