Klimaforliket: Norge på vei mot lavutslippssamfunnet

Venstre er fornøyd med resultatene av klimaforhandlingene på Stortinget. – Knallharde forhandlinger har gitt en avtale som skal gjøre Norge til et lavutslippssamfunn. Viktigst for Venstre har vært ambisiøse, forpliktende og konkrete mål for utslippskutt hjemme, samt å få på plass virkemidler for å nå målene. Vi har fått gjennomslag for over halparten av våre klimakrav i forhandlingene, sier Venstreleder Lars Sponheim.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**


Les avtalen som Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enige om: Avtalen til St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk.

 På en pressekonferanse i Stortinget i dag signerte regjeringspartiene, Høyre, KrF og Venstre klimaavtalen.

På en pressekonferanse i Stortinget i dag signerte regjeringspartiene, Høyre, KrF og Venstre klimaavtalen.
Foto: Steinar Haugsvær

Venstre var det første partiet på Stortinget som tok til orde for et bredt forlik om norsk klimapolitikk. Regjeringens klimaplan la opp til et nasjonalt CO2-kutt 13 til 16 mill. tonn i 2020. Etter forhandlingene i Stortinget er Norge forpliktet til et CO2-kutt på 15 til 17 mill. tonn i 2020.

– Dette innebærer en betydelig skjerping av de nasjonale forpliktelsene. Venstre vil jobbe for at de mest ambisiøse måltallene innfris, noe som innebærer at vi vil gjennomføre en klimapolitikk i tråd med anbefalingene fra Lavutslippsutvalget og FNs klimapanel, sier Lars Sponheim.

Konkrete tiltak
– Vi har flyttet Arbeiderpartiet lengre i miljøpolitikken, enn det SV har klart i regjeringskontorene. Dette gjelder både mål og tiltak. Allerede i 2009-budsjettet har vi fått på plass betydelige klimasatsinger, sier Venstres leder i Stortingets energi- og miljøkomite, Gunnar Kvassheim.

– Forhandlingene har ført til en betydelig økt satsing på forskning på miljøteknologi, økt satsing på kollektivtrafikk i byområder, bedre vilkår for miljøbiler, bevaring av regnskogen og mer forutsigbare vilkår for fornybar energiproduksjon. Total kan dette summeres opp i satsinger på omtrent 4 mrd kroner, som vi kan se allerede i neste års statsbudsjett, påpeker Kvassheim.

Klimabudsjett
Lars Sponheim og Gunnar Kvassheim viser også til at klimaavtalen forutsetter at rensing skal på plass på alle gasskraftverk. I tillegg skal det hvert år legges frem et nasjonalt klimagassbudsjett, i forbindelse med statsbudsjettet. Her skal måloppnåelse vurderes, iverksatte tiltak vurderes og forslag til nye tiltak legges fram.

– Avtalen innebærer at vi er langt nærmere Lavutslippsutvalgets anbefalinger enn det regjeringen la opp til i klimameldingen. Venstres utgangspunkt var imidlertid langt mer ambisiøst både innenfor tiltak og mål. Vi har imidlertid vært løsningsorientert fordi det er viktig med et klimaforlik, da vi ser verdien av en robust klimapolitikk som kan ligge fast over tid, sier Gunnar Kvassheim.

Forliket må innfris
– Undersøkelser viser at folk flest er klare for en omlegging i sin miljøhverdag. Folks vilje avhenger av at myndighetene og politikerne innfrir og viser vei. Venstre vil nå følge regjeringens oppfølging av avtalen med argusøyne. Vi skal legge et betydelig press på regjeringen, for å sikre at alle punktene i forliket innfris i budsjetter og tiltak som avtalt, sier Lars Sponheim.

For ytterligere kommentarer kontakt:
– Lars Sponheim, leder, 930 63 594
– Gunnar Kvassheim, miljøpolitisk talsmann, 4808 2636
– Jan Christian Kolstø, informasjonsrådgiver, 920 56 081
– Steinar Haugsvær, informasjonssjef, 9507 0041

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**