Leksehjelp med mening

En rapport fra NOVA og NIFU viser at dagens leksehjelpordning ikke fungerer. Venstre mener vi må ta i bruk pedagoger og satse på ungdomstrinnet.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**


Venstre vil ha leksehjelp med mening for å sikre en skole for kunnskap og like muligheter. Etter at flere kommuner og forskningsinstituttene NOVA og NIFU har evaluert leksehjelpen vet vi at ordningen ikke fungerer.

Venstre mener barna som trenger leksehjelp fortjener at vi endrer ordningen nå. Alle barn skal ha muligheten til å gjøre det best mulig på skolen. Derfor mener Venstre at leksehjelp viktig for å sikre en skole for kunnskap og like muligheter. Likevel viser evalueringen av lovpålagt leksehjelp for 1. til 4. klasse at dagens ordning med ufaglært leksehjelp heller fører til å øke de sosiale forskjellene i skolen, i stedet for å minske dem.

Venstre stemte mot å lovfeste leksehjelp for 1. til 4. klasse, ikke fordi vi er motstandere av leksehjelp, men fordi det er betenkelig å holde fast ved en lovfestet ordning som skal gi leksehjelp med ufaglærte og binde denne opp til de laveste trinnene- når evalueringene peker på at det hadde vært mer hensiktsmessig med leksehjelp på ungdomstrinnet.

I stedet for lovfesting av gode intensjoner har Venstre foreslått i våre alternative statsbudsjetter å bevilge 175 millioner kroner til leksehjelp. Venstre mener vi bør prioritere leksehjelp på ungdomstrinnet, fremfor på de laveste trinnene, og sørge for at leksehjelperne har tilfredsstillende faglig kompetanse. Norske elever fortjener tiltak som virker, ikke bare gode intensjoner.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**