Bred enighet om 40% klimakutt

Ola Elvestuen
Ola Elvestuen, Foto: Venstre

Etter forslag fra Venstre, KrF og regjeringen øker nå Stortinget klimaambisjonene. Det er klart etter at Miljø- og energikomiteen i dag la frem innstillingen om Norges klimaambisjoner for klimatoppmøtet i Paris.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**

– Vi er enige om at Norge, sammen med EU, skal kutte klimagassutslipp med minst 40 % i 2030, noe som hever Norges ambisjoner. Vi vil nå inngå et forpliktende samarbeid med EU, som har verdens mest ambisiøse og forpliktende klimapolitikk. Det et viktig linjeskift for norsk klimapolitikk, sier leder i Energi- og miljøkomiteen Ola Elvestuen.

Dermed er Norges klimamål fastsatt i god tid før verdens land presenterer sine klimaforpliktelser før toppmøtet i Paris i desember 2015.

Et flertall i komiteen mener også at Norge har frihet til å bidra med utslippsreduksjoner ut over en felles forpliktelse med EU om 40 pst.

– Vi er enige om at Norge bør påta seg forpliktelser ut over 40 pst. ved hjelp av eventuelle fleksible mekanismer i FNs klimarammeverk, dersom dette kan bidra til en global og ambisiøs klimaavtale i Paris, sier Elvestuen.

Komiteen er også enige om at regjeringen skal komme til Stortinget med en sak etter at innsatsfordelingen er klar, som beskriver hvilke nasjonale mål Norge skal ha, og hvordan vi skal nå disse målene.

– Miljødirektoratets rapport «Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling» og deres oppdaterte og utvidede rapport om mulige tiltak vil sammen med rapporten fra Grønn skattekommisjon og gjennomgangen av kjøretøy- og drivstoffavgiftene inngå i grunnlaget for videre arbeid med utslippsreduksjoner i Norge. Vi er også enige om at man også skal se på klimatiltak i utviklingsland i perioden 2020–2030, sier Elvestuen, som ser for seg at Stortinget behandler dette i 2016.

Viktig vedtak

En utslippsreduksjon på 40% i 2030 er i tråd med anbefalingene fra FNs klimapanel. Kuttene må skje gjennom tiltak i Norge, og ikke gjennom kjøp av billige FN-kvoter som har liten klimaeffekt.

– Den store endringene i norsk klimapolitikk blir at kjøp av klimakvoter i utviklingsland gjennom FNs kvotesystem ikke kan brukes for å nå målet om 40 pst. reduksjon, og ikke lenger vil være del av det norske klimaregnskapet. Men vi er enige om at Norge fortsatt skal bidra med støtte til klima- og miljøtiltak i land utenfor EU, slik som den internasjonale skogsatsingen, det norske bidraget til FNs grønne fond og satsing på fornybar energi i utviklingsland, avslutter Elvestuen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**