I dag er den kun 6 ut av Europas 46 stater som ikke tillater dobbelt statsborgerskap. Norge er sammenlignet med andre moderne demokratier et av de land med den mest restriktive politikken mht. dobbelt statsborgerskap. I dag kan utlendinger med oppholdstillatelse bare unntaksvis søke om norsk statsborgerskap og beholde sitt gamle. Stortinget tok sist stilling til spørsmålet om dobbelt statsborgerskap i 2005.
Fremmer forslag i høst
– Venstre kommer til å foreslå at Norge skal godta doble statsborgerskap, slik de fleste av våre naboland gjør. Det er viktig for integrering, det vil gjøre det mulig å avtjene verneplikt, å delta i valg og spille på det norske fotballandslaget, sier Sveinung Rotevatn til NRK.
– Det er mer enn 10 år siden Europarådets likestillingskomité uttalte at innvandrere integreres mye bedre når de kan få statsborgerskap i sitt nye hjemland uten å måtte si fra seg statsborgerskapet i sitt opprinnelsesland. Så det ligger også gode muligheter for bedre integrasjon av her boende innvandrer med en slik endring i statsborgerloven, sier Rotevatn.
Vi mener det er et demokratisk problem, at vi i Norge nærmest nøytraliserer innflyttere fra andre land.
Ny aktualitet
Ifølge NRK er Cecilie Myhre en av dem som har gitt debatten om dobbelt statsborgerskap ny aktualitet her i landet. Hun er norsk, men ikke fullt så norsk som hun en gang var. Hun sa nemlig fra seg sitt norske statsborgerskap da hun fikk jobb i det offentlige i Australia.
Etter ti år i Australia er hun nå tilbake i landet hun er født og oppvokst i, men nå som australsk statsborger. Hun mener at det å ikke kunne ha dobbelt statsborgerskap er gammeldags politikk.
Demokratisk problem
– Vi mener det er et demokratisk problem, at vi i Norge nærmest nøytraliserer innflyttere fra andre land. Dette ved at vi i mange tilfeller fratar dem deres demokratiske rettighet ved å stemme til nasjonale valg. Slik bør det ikke være i et moderne liberalt demokrati som Norge, påpeker Rotevatn.