Finstad skole ble lagt ned fordi et stort flertall i kommunestyret vedtok å gjøre det. Finstad er den minste valgkretsen, og de store partiene risikerer ikke å tape så mye på å overkjøre lokale protester. Men som vi skal se har nedleggelsen av Finstad skole konsekvenser også for innbyggerne i andre valgkretser. Nedleggelsen angår derfor langt flere enn de som sogner til Finstad skole.
I valgkampen virker det som om flertallspartiene mener at det ikke var noen vei utenom. Men det er naturligvis ikke riktig.
La oss se på argumentene:
Var det mye å spare på å legge ned Finstad skole? Nei. I kommunens driftsbudsjett for 2015 er innsparingen ved å legge ned Finstad skole satt til ca 2 millioner kroner. Samtidig er det lagt opp til å sette av ca 10 millioner kroner på fond (overskudd på driftsbudsjettet). For 2014 var overskuddet av driften ca 34 millioner kroner. Så det fantes penger til å opprettholde driften ved Finstad skole.
Var det for få elever på Finstad skole? Ja, under 70 elever er lite for en skole. Men antallet elever kunne vært større. Inntaksgrensen for Finstad går ved Tråkka. Ved å flytte grensen nærmere Dal stasjon ville flere elever havnet innenfor skolekretsen til Finstad.
Er det gjort nok for å skape vekst i folketallet i skolekretsen til Finstad skole? Det blir naturligvis en vurderingssak, men Venstres svar er nei. Det er lagt til rette for boligbygging i Bårlidalen, Aalborglia og nær skolen (Finstadjordet?). Det er et mål å øke boligbyggingen nær kollektivknutepunkter, som for eksempel Eidsvoll stasjon. Bårlidalen og Aalborglia ligger nær Eidsvoll stasjon, men fylkeskommunen sier nei til boligbygging fordi veien over Tunnelltoppen er for dårlig. Venstre har tatt opp denne veistrekningen i kommunestyret flere ganger, men foreløbig er det ikke blitt noen løsning med veimyndighetene. Dermed står boligbyggingen i stampe. På Finstadjordet er det nå 9 eneboliger. Hvis det bygges én til utløser det plikt for grunneier til å bygge gang- og sykkelvei fra boligfeltet til Finstad skole. Dermed har utbyggingen i dette området stoppet opp. Her burde kommunen gå inn i forhandlinger med grunneier om å dele regningen for å få bygget denne gang- og sykkelveien.
Er det gjort nok for å skape gode vilkår for videre drift av skolen? Nei. Ved å utrede konkrete gang- og sykkelveiprosjekter kunne Eidsvoll søkt Akershus fylkeskommune om økonomisk tilskudd til bygging. Venstre har foreslått at det bygges sammenhengende gang- og sykkelvei fra Dal stasjon via Finstad skole og til Bårlidalen. Det har vi ikke fått flertall for.
Var det ikke behov for Finstad skole? Jo. Eidsvoll opplever en stor vekst i folketallet, og denne veksten vil fortsette i årene fremover. Dermed trenger kommunen alle eksisterende skoler, og det må bygges flere. Dermed var det et lite fremtidsrettet vedtak å legge ned skolen, selv om den hadde få elever. Elevtallet i seg selv var en konsekvens av politikken flertallet i kommunestyret har ført, og liten vilje til å se på alternative løsninger (som f.eks å flytte inntaksgrensen).
Flere partier mener at skolene ikke bør ha for mange elever, og noen har satt en grense ved 450. Dette er Venstre enig i. Da bør man se på hva nedleggelse av Finstad skole har ført til for de omkringliggende skolene. Dal skole kunne vært avlastet om Finstad skole var blitt opprettholdt. I dag undervises noen av elevene på Dal i brakker. Ås skole er sprengt. Den har nesten 300 elever, men er ikke bygget for dette. Eidsvoll verk skole er relativt full og vil trenge utvidelse i løpet av få år. Også ved Råholt skole er det undervisning i brakker. Det skal utredes bygging av en ny skole i Sørbygda. Istedenfor å plassere elever i brakker i eksisterende skoler burde Finstad skole vært opprettholdt og brukt til å avlaste de andre skolene. Det kunne man gjort ved å justere inntaksgrensene.
Har nedleggelsen skapt flere utfordringer for Eidsvoll? Ja, det er behov for å bygge gang- og sykkelveier til de nye skolene Finstad-elevene går på. Dette er enda en post i regnestykket som viser at kommunen ikke sparer noe særlig på å legge ned Finstad. Flere partier går nå ut med løfter om å bygge disse gang- og sykkelveiene, selv om de ikke ville støtte Venstres forslag om gang- og sykkelvei den gang Finstad skole fortsatt var i drift.
Kan det igjen bli skoledrift på Finstad? Venstres svar er ja. Av flere grunner: Fordi det på kort sikt kan avlaste de andre skolene i Sørbygda. Fordi det på både kort og lengre sikt er behov for alle skikkelige skolebygg, på grunn av veksten i elevtallet..
Eidsvoll trenger flere skoleplasser. Om man skal bygge på eksisterende skoler, bygge nye skoler eller gjenåpne nedlagte skoler blir en økonomisk vurdering. Venstres vurdering er at Finstad skole er klar til bruk slik den står nå. Det skal ikke legges skjul på at det vil ha kostnader å starte opp igjen noe som er lagt ned. Spesielt fordi dagens bygg ikke er tilpasset reglene for universell utforming. Derfor er det viktig å se nøye på regnestykket, men som vist over bør det regnes på om utgiftene nedleggelsen har skapt kan være større enn den opprinnelige innsparingen.
Forutsetningen for skoledrift på Finstad må være at det føres en annen politikk; som kan skape vekst i folketallet på Finstad, og dermed flere elever på skolen. Da blir det grunnlag for videre drift.
Skolene er ofte navet i lokalsamfunnet. Slik var det med Finstad skole også. Det er dårlig trøst for lokalmiljøet at skolebygget kan brukes som valglokale 13. og 14.september. Bygget bør gjenåpnes som skole, og det bør føres en politikk som skaper vekst i folketallet på Finstad, og dermed grunnlag for skoledrift i årene fremover.
Se også Eidsvoll Venstres fotoalbum Finstad – skolen som ble lagt ned
Denne artikkelen er også publisert på Lesernes EUB 27.08.