Han viser til at Venstre er ett av partiene som har programfestet nettopp ønsket om å etablere en rullerende, nasjonal helse- og sykehusplan etter modell av Nasjonal transportplan.
– Nå skal vi sette oss godt inn i den og måle den mot våre ønsker. Vi vil søke et bredest mulig flertall for denne første sykehusplanen, sier Kjenseth.
Litt mye kniv på hjernen
– Så langt er det de som har kniv på hjernen, akuttkirurgene, som har fått dominere debatten. Nå skal vi diskutere hele bredden, og Venstre er minst like opptatt av akuttmedisinen og akutt psykiatri, sier Kjenseth. Han viser til at de 20 psykiatriske sykehusene i Norge så langt ikke har vært oppe til debatt.
– Det undrer meg, for mange ønsker å samlokalisere psykiatri med somatikk i nye og store sykehusbygg, noe som vil føre til en langt større sentralisering av psykisk helsevern enn det som er snakk om i akuttkirurgien, sier Kjenseth.
Legevakt – nødetat i bakevja
– Den akuttmedisinske kjeden lokalt er livsviktig. Det mest akutte i norsk helsesektor er ikke hvilke 4-5 lokalsykehus som står i fare for å miste akuttkirurgi, men hvordan vi skal organisere akutt medisin og psykiatri i en kommunestruktur som stammer fra en tid det knapt fantes sykebiler. I 2015 har vi 10 luftambulansebaser og nesten like mange ambulansehelikoptre som det var sykebiler i 1964, sier Kjenseth.
– De 191 legevaktene, førstelinja i akuttmedisinen, domineres mange steder av vikarleger som hverken snakker norsk eller kjenner norske forhold. Et barn med armbrudd venter på samme, lille venterom som en psykisk syk voksen. Knapt noen legevakter har legebil, og det er den eneste nødetaten som ikke er uniformert. Noen har omtalt legevakten som «nødetat i bakevja» og det er dessverre helt rikt mange steder. I tillegg til å være teknisk utdatert og ledet av ildsjeler blant fastlegene i fritida, er de også lite teknisk integrert med både kommunehelsetjenesten og sykehusene – til tross for at de ofte er lokalisert i et sykehus, fortsetter Kjenseth.
Vil ha 5 mrd kr til investering i legevakt og lokalmedisinske sentra
– Venstre fremmer et representantforslag i neste uke hvor vi ber om statlig medfinansiering på 5 mrd kr i perioden 2017-2021 for å få fart på samlokalisering og bygging av lokalmedisinske sentra og opprustning av legevaktene. Vi ønsker at fylkene skal forvalte midlene og sørge for at det blir samarbeidsprosjekter mellom kommuner slik at vi får modernisert helsesektoren lokalt. I dag er det for fragmentert og smått til at det kan møte framtidas utfordringer med flere eldre og stadig flere med kroniske sykdommer, sier Kjenseth og viser til at det etter Samhandlingsreformen knapt er bygd lokalmedisinske sentra.
Det undrer meg at de psykiatriske sykehusene ikke har vært en del av debatten om fremtidens sykehus-Norge.
Må investere – og fordele
– Vi står i en spagat, både med tanke på investeringer og med tanke på pasientgrupper. I distriktene er det først og fremst indremedisin det vil bli behov for, med stadig flere eldre over 80 år. I byene er det omvendt, med en raskt voksende ung befolkning som har andre behov. Samtidig er den fragmenterte, småskala kommunestrukturen i ferd med å bli et stort hinder for regional bygging og samling, mens det fyker ut milliarder til bygging av nye, store sykehus i sentrale strøk.
– Det siste eksemplet er nytt sykehus i Østfold til 6,5 mrd kr som åpnet nylig. Ett av Europas mest digitale og høyteknologiske sykehus – men uten rehabilitering. Den skal skje i kommunene – som hverken er samhandlet, forberedt eller klare for felles investeringer i avansert pleie eller rehabilitering, avslutter Kjenseth.