Fordømmer kuppet i Honduras

02.07.2009 - Jeg fordømmer statskuppet i Honduras. Den lovlig valgte presidenten, Manuel Zelaya, bør snarest få vende tilbake fra sitt eksil i Costa Rica for å fullføre sin presidentperiode. Kuppmakerne har møtt en bred internasjonal fordømmelse - og bør legge ned våpnene.

Dette sier Anne Margrethe Larsen, Venstres utenrikspolitiske talskvinne.

Hun mener at kuppet reiser flere aktuelle spørsmål:

Har USA forlatt sin bakgårdspolitikk?

Larsen viser til at både president Barack Obama og utenriksminister Hillary Clinton raskt kom med fordømmelser av kuppet. Dette mener hun kan peke i retning av at USA under Obama har forlatt sin tradisjonelle bakgårdspolitikk i regionen.

Hun viser til at USA opp gjennom historien har støttet en lang rekke vennlig innstilte despoter i Sentral- og Sør-Amerika. På 1980-tallet ble Honduras militarisert som et ledd i USAs krigføring mot Sandinistene i Nicaragua. I dag har USA fortsatt et nært forhold til de væpnede styrker i Honduras og opererer flybasen Soto Cano. Så sent som i 2002 var det mye som tydet på at USA under president Bush støttet et kuppforsøk mot Hugo Chavez som var og fortsatt er Venezuelas lovlig valgte president.

Larsen mener at hvis president Obama virkelig har brutt med denne bakgårdspolitikken, er det noe han skal ha honnør for.

Tilhører statskuppene og militærdiktaturene det forrige århundre?

- eller viser kuppet i Honduras at verdensdelen ennå ikke er ferdig med dette? Haiti opplevde et kupp i 2004 og Honduras et nå i 2009. Spørsmålet er om det kan følge flere. Larsen vil ikke begi seg inn på å spå om fremtiden, men fremholder det som svært positivt at andre land og organisasjoner i og utenfor Latin-Amerika raskt og entydig har tatt skarp avstand fra kuppet i Honduras.

- En total fordømmelse og isolasjon av det nye illegitime regimet i Honduras kan sende et tydelig signal til andre potensielle kuppmakere i regionen, fremholder Larsen.

Er det en vei tilbake til presidentstolen for Zelaya?

Han kommer fra eliten i Honduras, er godseier, og ledet et parti som er trygt forankret blant landets oligarker. Som president orienterte han seg imidlertid mot venstre og iverksatte flere sosiale tiltak for å hjelpe de fattige, herunder innføring av minimumslønn. Han sluttet seg dessuten til Alba - eller ”Alternativa Bolivariana para los Pueblos de Nuestra América". Dette er en allianse av ni radiale land i Latin-Amerika bygget opp av president Hugo Chavez i Venezuela. Siktemålet synes å være å fremme hans versjon av sosialisme, hvor populisme inngår som et bærende element.

Spørsmålet er om dette er nok til å få de fattige i Honduras ut på gatene for å presse de nye makthaverne til å la Zelaya komme tilbake. Hans plan med henblikk på å endre grunnloven for å sikre seg en ny presidentperiode, svekker ham i dette bildet.

Larsen viser for øvrig til at hvis andre ledere i regionen gjør alvor av sitt tilbud om å følge Zelaya tilbake til Honduras, kan det bli svært interessant å se hvordan de nye makthaverne reagerer.

- Alternativet til å få tilbake Zelaya kan ble et scenario hvor de nye illegitime makthaverne strammer grepet for å holde seg ved makten, frykter Larsen.