Bevisstløs personvernpolitikk

Personvern har aldri vært et sentralt valgkamptema før. Denne valgkampen kan bli annerledes. Vi tror velgerne begynner å se tegningen: Den sittende regjeringen er ikke bare handlingslammet, den bryr seg rett og slett ikke, skriver Trine Skei Grande i dette leserinnlegget.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**

Trine Skei Grande

Foto: Caroline Roka

Siktelsen av Forsvarets sikkerhetstjeneste er et eksempel på at vi trenger en bevisst personvernpolitikk. De fleste har tillit til at opplysninger som er private, forblir nettopp det. Men erfaring viser at faren for misbruk og lekkasjer av personinformasjon øker jo mer som samles inn. Resultatet blir et svekket personvern.

Offentlige dokumenter er fulle av gode analyser om behovet for et bedre personvern. Sjelden har vi hatt flere alvorlige saker der personvernet burde hatt forrang. Men det er likevel personvernet som må vike hver gang. Listen av saker der personvernet er i fare, har neppe vært lengre enn nå. Datalagringsdirektivet, mulig overvåking fra Forsvarets sikkerhetstjeneste, svensk overvåkingslov (FRA) og innsyn helsejournaler er noen eksempler. Teknologien løper foran og politikken blir hengende etter.

På samme måte som vi lager langsiktige, ansvarlige avtaler og lover for pensjon og miljø, må vi lage et regelverk som verner om den personlige integritet. Ikke stadig uthule det. Her svikter regjeringen totalt. Enten ved å vise fullstendig handlingslammelse, som i sakene om Datalagringsdirektivet og den svenske overvåkingsloven, eller ved å systematisk svekke personvernet, som i helseregisterloven og overvåking i samferdselssektoren.

Endringer i helseregisterloven og helsepersonelloven er nå vedtatt. Helsepersonell på tvers av helseforetakene får tilgang til alt som står i din journal.

Venstre har kjempet med nebb og klør mot denne loven. Vi fremmet et forslag om at vi i stedet for å la alle få tilgang til din vanlige journal, oppretter en elektronisk kjernejournal som skal inneholde livsnødvendige opplysninger. Denne kjernejournalen er det viktig at helsepersonell i hele landet får tilgang til. Men regjeringen og Fremskrittspartiet valgte å se bort fra personvernet og mente det var mer praktisk å gi blankofullmakt til din vanlige journal. Vi har opplevd det før: Det er enklere å være positiv til et sterkt personvern i teorien enn i praksis.

Venstre har fremmet en rekke personvernforslag i den stortingsperioden. Vi har kun fått gjennomslag for ett; opprettelse av en personvernkommisjon. I rød-grønne hoder var vel dette forslaget uforpliktende nok til at de kunne støtte det, og bare enda et eksempel på de gode hensikters tyranni. Venstre vil følge opp kommisjonens innstilling og har allerede fremmet forslag om å gjennomgå alle helseregistre med personvern for øye og stanse opprettingen av nye registre fram til denne kartleggingen er ferdig.

Vi har fremmet forslag om at helseopplysninger som brukes til forskning, enten må være basert på samtykke eller identiteten krypteres. Vi har fremmet forslag om forbud mot bruk av opplysninger i pasientjournaler til kommersielle aktører, som for eksempel forsikringsselskaper. Vi har fremmet forslag om en gjennomgang av samferdselssektoren for å sikre muligheten til å leve et sporløst liv. Venstre har fremmet forslag om et fornuftig, men mer begrenset DNA-register enn det vi har i dag. Dessuten har vi fremmet grunnlovsforslag om respekt for privatliv og hjem og beskyttelse av personopplysninger.

Ytringsfrihet og personvern er selve fundamentet i ethvert folkestyre, og denne regjeringen angriper grunnmuren. Veien til helvete er brolagt med gode forsetter, og sjelden er Samuel Johnsons uttrykk mer treffende. Kampen for personvernet er kanskje et av de områdene hvor det er lettest å se forskjellen mellom partiene.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**