Militærregimet i Burma frykter Aung San Suu Kyi
12.08.2009 - Dommen mot Aung San Suu Kyi viser hvor redd juntaen er for å miste regien foran neste års valg. Alt tyder på at hun ville vinne med stor margin i et fritt og rettferdig valg, slik hun gjorde det i 1990.
Foto: Rune Kongsro
Hun mener at hvis dommen blir stående, og hun holdes fengslet, vil valget bli betraktet som en ren farse. Regimet ville allerede nå, lenge før valget, undergrave enhver demokratisk legitimitet forbundet med valget.
- Militærregimet ville signalisere at det ikke ønsker en demokratisk utvikling i Burma, fremholder Larsen.
Internasjonalt press og sanksjoner
I kjølvannet av dommen er det blitt tatt til orde for å øke det internasjonale presset og innføre flere sanksjoner mot regimet i Burma. Siktemålet er å presse det til å gjennomføre et reelt demokratisk valg til neste år.
Kina og India
- Mye tyder på at det er Kina og India som besitter nøkkelen til endring i Burma, fremholder Larsen. Gjennom våpenslag, økonomisk hjelp og samhandel har Kina og India vært Burmas viktigste allierte. De har en stor appetitt på landets naturressurser. Kina og India, sammen med andre land, har dessuten holdt en beskyttende hånd over regimet ved å legge ned veto mot FN-resolusjoner rettet mot regimet.
Larsen mener derfor at Norge, sammen med andre likesinnede land og gjennom FN-systemet, bør legge et større press på først og fremst Kina og India, men også Russland og ASEAN-land, for å få dem til å bruke sin innflytelse overfor Burma.
- På denne måten går vi løs på noe av selve fundamentet til militærregimet, mener hun.
Sanksjoner
Når det gjelder sanksjoner, har Norge fulgt opp EUs sanksjoner. Dette innebærer blant annet forbud mot import av burmesisk tømmer og tømmerprodukter, visse mineraler og metaller, edelstener og halvedelstener. Problemet er bare at burmesisk tømmer likevel finner veien til europeiske markeder via tredjeland.
- Norge bør derfor, i samarbeid med EU bidra til å tette igjen hullene i sanksjonsregimet, fremholder Larsen.
Det svenske EU-formannskapet forbereder nå nye sanksjoner, som Larsen mener at Norge bør følge opp. Dette omfatter handelsrestriksjoner med statseide burmesiske selskap og å nekte de fire personene som er ansvarlige for dommen Aung San Suu Kyi, innreise i EU.
Våpenboikott
Videre så har statsminister Gordon Brown i Storbritannia tatt til orde for et globalt forbud mot salg av våpen til Burma. Larsen er enig i at dette ville ha vært et effektivt tiltak mot regimet som ville ha rammet det hardt. Men, hun tror at mulighetene for å gjennomføre en effektiv global boikott på dette området er svært små.
Militærregimet har gjennom en årrekke kunnet ignorere alt press utenfra. Håpet er nå at økt internasjonalt press og flere sanksjoner vil mykne det opp tvinge det til å gå inn i en reell dialog med interne og eksterne aktører.
- Siktemålet er å få det til å respektere grunnleggende menneskerettigheter og gjennomføre demokratiske reformer, fremholder Larsen.
- Samtidig bør Norge støtte opp om alle de som arbeider for endringer fra innsiden i den burmesiske samfunn, herunder også eksilburmesiske miljøer, legger hun til.
Sentrale nyheter
Lokale nyheter