Bedre politi og personvern — uten datalagringsdirektivet

Venstre har oversendt et forslag til Stortinget om å innføre domstolskontroll for utlevering av trafikkdata, og styrke politiets evne til å bekjempe kriminalitet. — Datalagringsdirektivet er unødvendig og altfor inngripende. Det finnes andre veier å gå i kriminalitetsbekjempelsen, sier Venstres leder Trine Skei Grande.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**


Forslaget innfører domstolskontroll for bruk av trafikkdata, og fjerner Post- og Teletilsynets myndighet til å oppheve taushetsplikten slik de kan i dag. Denne praksisen ble kritisert av Metodekontrollutvalget i 2009, og er på overtid for å fikses. Videre innfører man begrensninger i hvilke typer saker trafikkdata kan brukes.

Mobiltelefon

Foto: Microsoft

Venstre mener samtidig at ressurssituasjonen i politiet må løses. Forslaget vil også øke både bevilgninger og kompetanse i politiet for å bekjempe alvorlig kriminalitet med de hjemlene som allerede eksisterer. — Vi kan ikke tro at Datalagringsdirektivet vil ha spesielt mye effekt, spesielt når politiet mangler ressurser til å ta det i bruk. Det viktigste er menneskene, ikke verktøyene, sier Grande.

Europa ser til Norge
Mange europeiske stater har dårlig erfaring med effekten av Datalagringsdirektivet. I 2005 innførte Norge og justisminister Odd Einar Dørum (V) en såkalt "Quick Freeze"-ordning for trafikkdata, som gjør at politiet kan be om å fryse data for en person eller et område, for å få det utlevert på et senere tidspunkt når etterforskningen har kommet lenger. I Tyskland ser Justisdepartementet nå på en lignende løsning for å erstatte det grunnlovsstridige direktivet. Løsningen har vært lite brukt i Norge på grunn av Post- og Teletilsynets vidåpne dør, men Venstre ser på det som et godt verktøy for politiet fremover.

Da Stortinget vedtok dette, var man enige om at dette var så langt man var villig til å gå for å holde seg på trygg grunn i forhold til menneskerettigheter og personvernet. — Situasjonen har ikke forandret seg så mye siden da. Vi har tydeligvis dårlig hukommelse her på huset, sier Grande.

Personvernet er viktigst
For Venstre er ytringsfrihet, kildevern og personvern ukrenkelige rettigheter. Når et kriminalitetsproblem kan løses med økonomiske virkemidler heller enn utvidede hjemler, er det selvsagt at det skal gjøres.

Venstre ønsker også at metodebruken i politiet og effektiviteten skal evalueres fremover, slik at Stortinget får et bedre beslutningsgrunnlag når nye saker kommer på bordet. Å tilpasse tilgangen Nav, Finanstilsynet og lignende har til trafikkdata må også tilpasses og harmoniseres, samt at vi må begrense i hvor stor utstrekning trafikkdata kan brukes i sivile saker. Dette vil Venstre jobbe med fremover.

— Når de nye ressursene slår inn og resultatene av det er evaluert er det tid for å diskutere om politiet trenger nye hjemler, og ikke et sekund før. På det tidspunktet skal vi ha en bevisbasert og rasjonell diskusjon om situasjonen. Men en fullstendig overvåkning av Norges borgere vil aldri være aktuelt for Venstre, sier Grande.

Les forslaget her

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**