– Jeg gikk i ungdomsskolen i 1984, og vi leste «1984» i klassen. Jeg husker vi hadde to store innvendinger mot at dette i det hele tatt kom til å skje noen gang. Den første innvendingen var at det aldri ville være mulig å lagre så mye informasjon om et menneske som man gjør i «1984»-boka. Den andre innvendingen var at det aldri ville være mulig å finne et diktatur så ondskapsfullt at det ville overvåke mennesker på den måten. Nå er vi der, åpnet Trine Skei Grande i debatten om Datalagringsdirektivet.
Orwell er her
Venstres leder pekte på at vi nå har klart å skape et demokrati så ondskapsfullt at man vil ha overvåking av hver enkelt borgers bevegelse, kommunikasjon og av hvem man kommuniserer med.
– Vi har kommet teknologisk dit George Orwell skrev om. Et liberalt demokrati er i ferd med å fatte vedtak om at dette skal man gjøre mot sine borgere, påpekte hun.
Venstres leder etterspurte nok en gang hvem direktivet skulle klare å ta. Det som man virkelig ønsker å bekjempe, de store kriminelle syndikater, mafiastrukturer og terrorisme, er det så lett å omgå at ingen av dem kommer til å bli tatt.
Tar bare dumme haier
– Det er ingen av de store haiene som kommer til å gå i nettet her. Erna Solberg sa at poenget er ikke å ta de små haiene heller. Da lurer jeg på: Hvem er det man skal ta når man ikke skal ta de store haiene, og når man ikke skal ta de små haiene? Jo, sa Erna Solberg til meg, noen gjør alltid feil. Da skjønte jeg det. Vi skal ta de dumme haiene, sa Skei Grande.
Møte mellom teknologi og politikk er alltid krevende. For Venstre er det viktig å gjøre det sånn at det som regnes som menneskerettigheter, det som regnes som liberale viktige rettigheter i et samfunn, overføres fra den analoge verden til den digitale verden.
– Det vi regner som rimelig å gjøre mot et menneske i den analoge verden, skal være det som er rimelig å gjøre mot et menneske i den digitale verden. Nå er vi i ferd med dramatisk å overskride den grensen, dramatisk overskride det som vi har vært villig til å gjøre i den analoge verden.
DLD i oppløsning i EU
Venstre var det første partiet som tok opp dette da dette var oppe i Europautvalget første gangen. Dette er et direktiv som råtner innenifra. Det er i ferd med å gå i oppløsning i hvert enkelt land der man har prøvd det.
– Det er i ferd med å gå i oppløsning i EU-systemet, og alle mine liberale venner i Europaparlamentet jobber hardt for å bli kvitt det. Hvorfor haster det da for Norge, spurte Venstres leder.
Trine Skei Grande tok også opp utfordringene knyttet til sikkerheten ved å skulle lagre så mye data.
– Så sier man at man skal være så sikker. Man sier at man skal sikre seg på alle områder. Da må jeg nesten si: Finnes det noe system overfor dette som noen gang har vært sikkert? Vi har nesten ukentlig helsejournaler som havner på avveie. Vi ser stadig vekk at all trafikkinformasjon som samles, havner på avveie. Ja, sjøl de sikreste systemene til utenriksdepartementet i USA havner på avveie. Selv de sikreste systemene viser lekkasjer. Alle historier har vist oss at samler du informasjon, blir den også misbrukt, og den vil lekke ut, påpekte Skei Grande.
Politiressurser viktigst
– Det som har vært viktig for Venstre, har vært å samle politiressurser og gi politiet mulighet til å jobbe på de tradisjonelle måtene, gi politiet mulighet til også å jobbe etter de nye politimetodene som vi ga dem da vi satt i regjering, men som de ikke har råd til å bruke. Det er faktisk sånn at kriminalitet alltid bekjempes med tradisjonelt, godt politiarbeid, og det er en illusjon å tro at det å samle all slags informasjon om alle borgere til enhver tid skal gjøre oss til et sikrere samfunn. Jeg er sikker på at det blir et mer usikkert samfunn, avsluttet Venstres leder med i debatten.