Uttalelse: Venstres krav til regjeringens menneskerettighetspolitikk

Venstre er dypt skuffet over regjeringens håndtering av aktuelle menneskerettighetsspørsmål . Ikke minst gjelder det besøket til Dalai Lama der regjeringen sviktet prinsippet om å stå rakrygget opp for demokrati og menneskerettigheter overfor press fra Kina. Norge har tatt et kynisk valg og tapt ansikt. Nå må norsk menneskerettighetspolitikk styrkes. Venstre har klare krav til regjeringens påbegynte arbeid med en Stortingsmelding om menneskerettigheter i utenriks- og utviklingspolitikken.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**


Uttalelse fra Venstres sentralstyre, 12. mai 2014

Utenriks, miljø

Foto: Luth

Regjeringspartiene har i sin plattform lagt vekt på at menneskerettighetene skal prioriteres i utenriks- og utviklingspolitikken. Venstre forutsetter at disse ordene nå følges opp av konkret politisk handling. Etter Venstres syn bør stortingsmeldingen ta for seg hele bredden av saker og tema som kan påvirke både Norges forhold til enkeltland og Norges øvrige påvirkning internasjonalt, herunder bistands-, handels-, næringslivs-, investerings-, forsvars-, likestillings- og miljøpolitikk.

Norge skal bekjempe diskriminering av utsatte grupper og verne om grunnleggende rettigheter friheter ved å bruke av våre utenriks- og utviklingspolitiske virkemidler mer systematisk og effektiv. Norges menneskerettighetspolitikk skal henge sammen. Venstre etterlyser en mer verdibasert og konsekvent politikk også overfor land som kjennetegnes av menneskerettighetsbrudd og som Norge har utstrakt økonomisk samarbeid med. Norge har et særlig ansvar for å fremme menneskerettigheter og demokrati i land hvor norske selskaper har store interesser heller enn å være særlig tilbakeholdende i forhold til slike land.

Statens pensjonsfond utland er en av verdens største investeringsfond. Fondets investeringsprofil og utøvelse av eierskap innebærer et potensial for påvirkning som bør inngå i en helhetlig menneskerettighetspolitikk. Slik etikkreglene setter grenser mot investeringer i enkeltforetak, bør det også settes grenser mot investeringer i statsobligasjoner til land med omfattende og systematiske menneskerettighetsbrudd.

Venstre mener at arbeidet med menneskerettigheter også bør omfatte et generasjonsperspektiv. Realiseringen av mange menneskerettigheter, inkludert retten til en tilstrekkelig levestandard for alle, er bare mulig med biologisk mangfold og velfungerende økosystemer både globalt og lokalt. De miljøvalgene vi tar i dag vil påvirke fremtidige generasjoners mulighet til å realisere sine menneskerettigheter. Flere hundre millioner mennesker vil trolig ha flyktet fra hjemmene sine på grunn av klimaendringer mot slutten av dette århundret, varsler FNs klimapanel i sin siste rapport. Disse menneskenes rettsvern dekkes ikke av internasjonale konvensjoner.

Venstre vil at stortingsmeldingen tar opp følgende tiltak:
• Holde god kontakt med diskriminerte folkegrupper og bidra til at lederne får møte regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter.
• Tilby humanitære visum til varslere, politiske aktivister, studenter, akademikere og andre som er blitt utvist eller er i akutt fare på bakgrunn av sitt arbeid for menneskerettigheter og demokrati, og som trenger midlertidig oppholdstillatelse, og anledning til å fullføre sin utdanning.
• At Norge reduserer stat-til-stat bistanden til regimer som systematisk bryter menneskerettighetene (basert på Fredom House sin rangering "Worst of the worst") slik at institusjoner og organisasjoner som jobber for menneskerettighetene styrkes.
• At kvinners reproduktive helse og rettigheter skal være en prioritert oppgave for Norge i internasjonale fora og i dialog og samarbeid med andre land.
• At retten til mat skal være en prioritert oppgave for Norge.
• At menneskerettighetene får en sentral plass i FNs utviklingsmål fra 2015.
• Arbeide for at norske bedrifter i større grad ivaretar menneskerettighetshensyn og arbeidstakerrettigheter og at de viser større åpenhet om sin utenlandsvirksomhet.
• Ansvarliggjøre næringslivet i større grad når det gjelder menneskerettigheter, bl.a. ved å kartlegge hvordan norske selskaper forholder seg til OECD og FNs normer for utøvelse av samfunnsansvar på menneskerettighetsområdet i sin internasjonale virksomhet, og utvikle internasjonale sanksjonsmuligheter overfor bedrifter som bryter med disse normene.
• At Norge ikke skal tjene penger på virksomhet som krenker menneskerettighetene, verken gjennom SPU eller helt eller delvis statseide bedrifter.
• Legge til rette for sertifisering av produkter etter samfunnsansvars- og menneskerettighetskrav etter modell fra hvordan miljøsertifisering foregår i dag.
• At Norge løfter fram menneskerettigheter — utover arbeidstakerrettigheter og barnearbeid — i bilaterale investeringsavtaler og handelsavtaler.
• Styrke det globale rettsvernet for mennesker på flukt, både over grenser og internt fordrevne, og styrke FNs høykommissær for flyktninger.
• Ta initiativ til en FN-resolusjon som tar opp klimaflyktningers rettslige status.
• Ta initiativ til en FN-resolusjon som tar opp menneskerettigheter i et generasjonsperspektiv.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**