Den ytterliggående gruppen som kaller seg Den islamske staten (IS) kontrollerer store deler av Syria og Irak.
– IS står bak grusomheter som vekker avsky verden over. Vi må stå sammen mot IS, for dette er en global trussel som må slås tilbake med globale virkemidler. Verden er vitne til bestialsk terror, og vi må sikre oss at det er en bred koalisjon bak de initiativene som gjennomføres mot IS, sier Skei Grande.
– Vi trenger en koalisjon som har bredde både innen verdens religioner og regioner. Det er bredden bak et slikt initiativ som vil avgjøre om vi kan lykkes. Jeg synes vi nå ser tydelige konturer av en slik bredde, og det er viktig at Norge er en del av den.
Folkerettslig grunnlag
Etter møtet i Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité torsdag, besluttet regjeringen å være med i den USA-ledede koalisjonen som planlegger hvordan IS skal bekjempes.
– Først og fremst er det viktig å slå fast at det er et folkerettslig grunnlag for at Norge bidrar i kampen mot IS i Irak. Det er tilfelle når irakiske myndigheter har bedt det internasjonale samfunn om bidrag. Samtidig er det ikke aktuelt å bidra i Syria, da det hverken foreligger
FN-vedtak eller spørsmål om dette fra det regimet i Damaskus, understreker hun.
God dialog med Stortinget
Norge skal i første omgang bidra med fem stabsoffiserer til planlegging av en internasjonal operasjon i Irak. Regjeringen styrker også bistanden i tillegg til de 150 millioner kronene som
allerede er satt av til nødhjelp i Irak. Norge vurderer ytterligere militære bidrag til «kapasitetsbygging».
– Jeg er svært fornøyd med den åpenheten regjeringen har hatt overfor Stortinget i denne prosessen.
– Ifølge forsvarsministeren handler dette om assistanse, trening og opplæring, for å bidra til å gjøre de irakiske myndighetene i stand til å håndtere en trussel fra IS. Regjeringen har også understreket at det norske bidraget kun dreier seg om Irak, påpeker Skei Grande.
Stortingsbehandling
SV støtter ikke det norske bidraget. De reagerer på at Norges bidrag behandles i Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité, og ikke i plenum i Stortinget.
– Norge sender nå fem stabsoffiserer til USA, og de utgjør et tydelig signal om at Norge støtter en bred koalisjon mot IS. Slike offiserer har Norge fra før i FN-operasjonene i Sør-Sudan, Mali og Midtøsten. Jeg understreker at regjeringen så langt har hatt en ryddig prosess overfor Stortinget. Her er det faktisk en betydelig forskjell på da SV satt i regjering. Bombeflyene var allerede på vei til Libya da Stortinget ble orientert, og Norges krigsdeltagelse ble avgjort på [eksternlink# http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tok-beslutningen-om-kampfly-pa-telefon-5116745.html]mobil og sms[/link]. Det er vanskelig for meg å forstå hvordan SV tenker.
Venstres leder understreker at åpen behandling i Stortinget er avgjørende dersom situasjonen endrer seg.
– Dersom Norge blir bedt om å sende styrker er situasjonen en annen. Det bør behandles i Stortinget. Når norske soldater eventuelt sendes på oppdrag, skal de vite og føle at de har et bredt mandat bak seg i den folkevalgte nasjonalforsamlingen, sier Skei Grande.
Fakta: Kampen mot IS
Den ytterliggående gruppen som kaller seg Den islamske staten (IS) kontrollerer store deler av Syria og Irak.
De har opptil 31.500 væpnede menn, ifølge CIA. Cirka en tredjedel antas å være fremmedkrigere, mange av dem fra Europa.
PST regner med at cirka 50 nordmenn har reist til Syria for å knytte seg til opprørsgrupper, deriblant IS. PST advarte tidligere i år om at fremmedkrigere som vender tilbake til Norge kan utgjøre en terrortrussel.
Norge har ved flere anledninger sendt stabsoffiserer som støtte til operasjoner eller arbeid med sikkerhetssektorreform — innenfor rammen av FN, EU, og NATO, og gjennom bilaterale avtaler.
Norge bidrar i dag med stabsoffiserer i FN-operasjonene i Sør-Sudan, Mali og Midtøsten. Vi har tidligere også bidratt med lederen for sikkerhetssektorreformenheten i FNs operasjon i Den demokratiske republikken Kongo (MONUSCO).