Venstre reagerer mot regjeringens håndtering av M/S Sjøkurs

22.04.2010 I Fædrelandsvennen 21. april ropes det varsku fra ledelsen ved Sørlandets maritime videregående skole. Den suksessrike driften av M/S Sjøkurs står i fare for å bli lagt ned. Venstre tar saken opp i Stortinget.

Driften av M/S Sjøkurs som har base i Randesund i Kristiansand, er på mange vis en suksesshistorie. Denne private videregående skolen har svært liten "drop-out", den har et tilbud som er et viktig alternativ til den offentlige videregående skolen, og like betydningsfullt: Elevene som eksamineres ut herfra har vist seg å være svært attraktive for det sørlandske næringslivet, bl.a. i shipping- og offshorerelaterte bedrifter.

Nå står dette viktige skoletilbudet i fare for å bli lagt ned på grunn av anstrengt økonomi. Skolen får ikke lov til å drive optimalt med 75 elever, men er tvunget til et maksimalt elevantall på 60 som følge av rigide begrensninger i privatskoleloven.

SVs statssekretær i Utdanningsdepartementet, Lisbet Rugtvedt, uttaler til Fædrelandsvennen at hun innser at skoleskipene blir rammet på et urimelig vis av privatskoleloven. Hun er allikevel ikke villig til å lempe på betingelsene, men anbefaler heller at skolen tilpasser seg privatskoleloven.

Dette reagerer Venstres Trine Skei Grande på. Samme dag som saken ble belyst i Fædrelandsvennen, leverte hun et skriftlig spørsmål til utdanningsminister Kristin Halvorsen. Her ber hun statsråden om å lempe på regelverket og/eller øke bevilgningene allerede i Revidert nasjonalbudsjett slik at dette viktige utdanningstilbudet vil kunne drives videre.

Nesteleder Stein Inge Dahn i Agder Venstre utfordrer de rødgrønne stortingsrepresentantene på Agderbenken til å bidra til et positivt svar fra utdanningsministeren. -I Venstre er vi kritiske til den firkantede forvaltningen av lovverket som denne viktige småbedriften nå utsettes for, uttaler han.
-Jeg syntes det var ganske oppsiktsvekkende å lese i Fædrelandsvennen om en statssekretær som oppfordrer denne veldrevne skolen om å bli religiøs, eller endre utdanningsopplegget til en ”alternativ pedagogisk retning”, for å kunne omgå en uforståelig byråkratisk begrensning på maksimalt antall elever. Regjeringen må innse at det medfører større kostnader å drive et skoleskip, enn en vanlig videregående skole. Dette må også gjenspeiles i elevtilskuddene fra det offentlige, og ved å fjerne begrensninger som hindrer skolen i å kunne drive mest mulig bedriftsøkonomisk og effektivt, sier Dahn.