Det var de de fire årene da Venstre etablerte seg på nytt som et viktig parti i norsk politikk. I den første Bondevik-regjeringen, fra 1997 til 2000, var Hans først politisk rådgiver og så statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet.
Hans og familien valgte Grimstad fordi de syntes byen tilbød den beste kombinasjonen av interessante jobber og godt sted å leve. Hovedoppgaven i Ericsson ble etterhvert nedbemanning i stedet for profilering, og Hans forlot bedriften i 2003. I årene etterpå har han etablert kommunikasjonsbyrået Ordkraft, som i dag har kontorer i Kristiansand og Arendal. Ordkraft er kanskje mest kjent for målingene av Sørlandets omdømme gjennom Omdømmebarometeret Sør, men kommunikasjonsrådgiverne i selskapet brukes i dag av svært mange bedrifter og kommuner på Sørlandet.
Fram til han valgte å satse på lokalpolitikken, har Hans vært konsulent for Grimstad kommune i en rekke viktige saker. En av dem var kampen med Arendal om den framtidige plasseringen av høgskolens Kampus Øst (som Grimstad vant!), en annen den nye søknaden om statlig støtte til Litteraturhuset i Dikternes by.
Ifølge Hans selv har Grimstad altfor mange utfordringer til at de kan løses på konsulentbasis. Derfor bestemte han seg for å gå aktivt inn i lokalpolitikken. Med seg har han et lag av svært erfarne Grimstad-politikere. Selv stiller han opp med lang erfaring fra politikk i andre sammenhenger og begeistring for den lille sørlandsbyens mange muligheter.
Fremdeles brukes Hans til en og annen nasjonal oppgave: Det siste året har han ledet arbeidet med nytt prinsipprogram for Venstre. Tidligere i år ble han medlem av den regjeringsoppnevnte personvernkommisjonen, som skal arbeide ut 2008.
Fritida går med til en uoverkommelig stor hage, noe sykling og etterhvert også seiling ("det er ufattelig mye jeg ikke kan, men ikke mye jeg ikke kan lære meg"). Litt litteraturinteresse tas ut som styremedlem i Ibseniana, mens valg av forfattere for egen lesing nok heller faller på de nyere norske.
Hans er gift med Hanne, lærer på Langemyr skole. Sammen har de to tenåringsgutter. Den litt ubestemmelige dialekten skyldes en omflakkende tilværelse på Nord-Vestlandet i barndommen og mange år i Oslo som ung voksen. Men Grimstad-dialekten har han respektfullt lovet at han ikke en gang skal prøve å blande inn.