Idun K. Bortnes blogg

I gårsdagens bystyre hadde jeg gleden av å ta en Dørum og naglet AP i løpet av 1 1/2 minutt. Det resulterte i bystyremøtets eneste applaus. Selv kan jeg ikke huske applausen; jeg led av akutt oksygenmangel og var ganske ør.

Jeg var siste taler, og strek var satt. Bergen AP har levert forslag til vedtak i høringsuttalelsen til endringene i opplæringsloven og privatskoleloven. Forslagene er referert til slutt.

"Venstre er svært kritisk til den Rød-Grønne Regjeringens forslag om å opprette et sentralt elevregister for elever fordi det bryter med grunnleggende personvernhensyn. Venstre er spesielt kritiske til forslaget om registrering av personsensitive opplysninger om elevene, som f.eks. om seksuell legning. I en pressmelding av 31. oktober 2008 hevder imidlertid Kunnskapsdepartementet at det er feil at det ønsker å registrere skoleelevers seksuelle legning. I Stortingets spørretime 5. november 2008 hevdet statsråden at departementet ikke har forslått å lagre personopplysninger, som f.eks. seksuell legning, på individnivå i et sentralt register.

Statsråden kan nok ha rett i at departementet ikke har foreslått å lagre opplysninger om seksuell legning mv. på individnivå i det sentrale elevregisteret. I kapittel 3.3.3 i høringsutkastet (s. 20) viser Kunnskapsdepartementet til at betydningen for læringsmiljøet av personlige forhold, som for eksempel "helseforhold, seksuell legning, etnisk bakgrunn og religiøs oppfatning". Departementet ber om hjemmel til å samle inn og behandle slike sensitive personopplysninger. Disse opplysningene ser imidlertid departementet ikke på det som nødvendig å lagre på individnivå i det sentrale elevregisteret. Departementet presiserer at opplysningene etter innsamling på individnivå kan bli lagret på aggregert nivå, før de slettes.

Departementet synes imidlertid ut fra høringsnotatet å ha foreslått at opplysninger om personlige forhold, som f.eks. seksuell legning, skal samles inn på individnivå gjennom formuleringen "etter innsamling på individnivå". Det er naturlig å forstå dette slik at den enkelte elev vil bli spurt om personlige forhold, som f.eks. seksuell legning, som grunnlag for å aggregere data.

I kap. 3.3.4 foreslår departementet en rett for den enkelte elev til å reservere seg mot avgivelse av sensitive personopplysninger. Denne reservasjonsretten er begrunnet med at den enkelte kan føle et sterkt behov for selv å ha kontroll over de sensitive personopplysningene, for eksempel av frykt for å bli mobbet. Det er naturlig å forstå punktene 3.3.3 og 3.3.4 dit at departementet faktisk har foreslått å samle inn sensitive personopplysninger på individnivå. Dette vil være en innsamling og behandling av persondata som klart overstiger ulempene den kan medføre for den enkelte.

Jeg oppfatter Bergen Ap's forslag som en bekreftelse på den forståelse det er redegjort for, og nettopp derfor kan en IKKE støtte forslaget om etablering av et sentralt register."

Forslaget som var oppe til behandling:
Bergen kommune slutter seg ikke til forslaget om etablering av et sentralt register og endringer i bestemmelsene om behandling av individdata etter opplæringsloven og privatskoleloven.

AP's alternative forslag:
Bergen kommune slutter seg til forslaget om etablering av et sentralt register og endringer i bestemmelsene om behandling av individdata etter opplæringsloven og privatskoleloven, men med følgende forutsetninger:
- De som mottar opplæring, eller deres verger, kan reservere seg mot avhending av sensitive personopplysninger.
- Innsamlet data som omhandler sensitive personopplysninger skal lagres i pseudonymisert stand umiddelbart, selv om dette muligens innebærer en høyere feilprosent.
- Den det registreres opplysninger om, skal ha innsynsrett til hva som registreres om dem. Bergen kommune slutter seg til alternativ 2 til ny § 14a-2 i opplæringsloven og til ny § 7A-2 i privatskoleloven.

Takk til Svein Abrahamsen for sterkt bidrag til å gjøre jobben min enkel og unnagjort på 1 1/2 minutt...

I bystyret i morgen (mandag 10 november) vil Arbeidsmarkedstiltak for prostituerte behandles. I denne saken 189-08 vil Venstre levere alternativt forslag til vedtak. I hovedsak er endringen at vi ønsker å inkludere personer som fremdeles selger sex i denne ordningen.

Salg av sex har ofte sin bakgrunn i dårlig økonomi. I dag må prostituerte gå ut av miljøet for å få rett til attføringstiltak. Jeg mener at dersom personer havner i et prostitusjonsmiljø, bør det utløse en attføringspakke, der man får utbetalt en økonomisk stønad så framt man gjennomfører kompetansehevende tiltak. Det bør ikke stilles betingelser om man skal slutte med å selge sex, bare at man gjennomfører attføringsløp. Poenget er at vi som samfunn må legge til rette for at de som ønsker seg ut av sexindustrien, får en reell mulighet til andre typer inntekter og erfaringer. Prostituerte må derfor også få tilgang til yrkesrettet og medisinsk attføring.

Mange prostituerte synes det er vanskelig å forholde seg til NAV ansatte uten kompetanse innenfor prostitusjonsproblematikken. De må fortelle hele sin historie til mennesker de er usikre på om takler det. Det er derfor viktig å sikre at NAV ansatte som skal jobbe inn mot kvinner og menn med prostitusjonserfaring har særskilt kompetanse på dette området.

Regjeringen har ikke lagt inn noe midler til sosialpolitiske tiltak ut over det de har fra før. Dette var en forutsetning for loven om kriminalisering av sexkjøp. Nok en gang har den Rød-Grønne Regjeringen lovet og løyet. Fra Stortingsbehandlingen ser en at Ap, SV og Sp foreslår i sine merknader at man skal ”ha en dialog med dem som er mest berørt, og at de selv er delaktige i utforming av de sosiale tiltakene”. Hvorfor i all verden har ikke regjeringen satt ned en slik gruppe tidligere, dialogen burde vært ferdig for lenge siden? Loven kan ikke tre i kraft før gode sosiale tiltak er på plass.

Som byrådet fremhever i sin saksutredning forventes endringer i brukernes behov for tjenester samt hvilken tilnærming hjelpetjenestene bør benytte. Det er viktig at en kartlegger prostitusjonsmiljøet før og etter innføringen av loven for å fange opp endringer i behovet og hverdagen til de som jobber med prostitusjon. Det er nødvendig at vi fortsetter å ha oversikt over prostitusjonsmiljøet etter at loven er trådt i kraft.

En del av kvinnene som ønsker seg ut av prostitusjon og over i annet arbeid, har ikke krav på arbeidstillatelse i Norge. Dette er et problem som må løses, dersom en ønsker å begrense antallet prostituerte i Norge. Dersom en velger å lukke øynene for denne gruppen, vil en ikke bli kvitt prostitusjon som samfunnsproblem, men få en økning i menneskehandel.

Videre må behovet for helsetjenester, rettshjelp og rettighetsbeskyttelse dekkes bedre enn i dag. Blant annet må man imøtekomme utenlandske personer i sexindustrien sine behov for helsehjelp. Mennesker som er utenfor den norske folketrygden må selv betale for abort gjennomført. Prisen for en abort er 7.000 kr på kvinneklinikken. Dette vil ikke være store utgifter for samfunnet å bære, men er store utgifter for den det gjelder.

Det er gode grunner til å stille spørsmål med hva som menes med tidligere prostituerte? Innebærer det en kald skulder for de som sitter i det nå? Nederlandsk forskning viser at skadene ved prostitusjon er øker med avhengigheten av prostitusjonsinntekten. Derfor er det viktig å sikre tilgangen til alternative inntjeningsmuligheter. Det må også gjelde de som er i aktiv prostitusjon. Dette kan være en måte å hjelpe mennesker ut av prostitusjon.

Sak 189-08
Alternativt forslag:

1. Bystyret ber byrådet utrede og vurdere arbeidsmarkedstiltak for kvinner og menn med prostitusjonserfaring i forbindelse med rullering av Handlingsplanen mot prostitusjon. Det skal ikke stilles betingelser om man skal slutte med å selge sex, bare at man gjennomfører arbeidsmarkedstiltak.
2. Bystyret ber byrådet utrede muligheten for at et NAV kontor gis byomfattende ansvar for oppfølging av menn og kvinner som vil ut av prostitusjon, der NAV ansatte har særskilt kompetanse på dette området.
3. Bystyret ber byrådet legge press på statlige myndigheter for å sikre at prostituerte får tilgang på yrkesrettet og medisinsk attføring.

Idun Kristine Bortne
Venstre

I dagens BA kan en lese at Brannvesenets skrett er at utrykkning hindres av parkerte biler. Problemområdene er i følge brannvesenet Sandviken og hele Fjellsiden, Vognstølen, Solheims-siden de områdene med verst fremkommelighet.

I bystyret 15 september 2008 stilte jeg følgende spørsmål om fremkommelighet ved brannutrykkning

Bergen brannvesen opplever ofte problemer med å komme frem under utrykkning i Bergens trange gater og smau. Feilparkerte biler blokkerer veien for de store brannbilene og hindrer adkomst til brannhydrantene. Når brannvesenet verken kommer frem eller har tilgang til vann sier det seg selv at de er forhindret fra å gjøre jobben sin på en effektiv måte , noe som fort kan få fatale konsekvenser.

Brannvesenet har selv startet en informasjonskampanje for å hanskes dette problemet, dette er vel og bra, men byrådet bør vurdere ytterligere tiltak. Bergen Parkering AS sine trafikkbetjenter bør prioritere å aksjonere mot bilister som ved feilparkering forhindrer fremkommeligheten for utrykkningskjøretøy. I tilegg bør det i områder hvor fremkommeligheten er særlig vanskelig markeres ved forsterket  skilting eller rød varselfarge i veibanen, markeres hvor bilene ikke har lov til å parkere.

Spørsmål

Vil byrådet be Bergen Parkering AS prioritere å forhindre at feilparkerte biler forhindrer en effektiv fremkomst for utrykkningskjøretøy og vil byrådet vurdere forbedre skiltingen og/eller markere med varselfarge i veibanen områder der feilparkering er et særlig stort problem for fremkommeligheten ved brannutrykkning?

Idun Bortne
Venstre