John Ludvig Valens blogg

Høring- NOU: 18 rett til læring
Det er gjort et godt og omfattende arbeid fra administrasjonen i høringsforslaget.
I utgangspunktet ser vi forslagene til endringene i NOU: 18 rett til læring som konstruktive og som en utvikling av muligheter for tidlig innsats som en forbedring av dagens ordning.
Vi deler utvalget, som har lagt grunnlaget for høringen, sitt syn på at den vanlige og daglige opplæringen er svært viktig for hvilket utbytte barn og unge med særskilte behov får.
Utvalget peker på at opplæringen i for liten grad tar innover seg mangfoldet i elevgruppen. Det daglige opplegget tar i for stor grad utgangspunkt i en normalelev som ikke finnes. For å få til endringer på dette , kreves det både kunnskap, kompetanse og bedre tilgang på læremidler enn det som er i skolen i dag.

Det skal tilrettelegges for en rett til tilrettelegging i opplæringen. En tilrettelegging som innebærer mindre byråkrati.
Prinsippet om så tidlig innsats er et viktig og godt prinsipp dersom man skal unngå at problemer for enkeltmennesker vokser seg større.
Det er også et tiltak at PP tjenesten skal jobbe tettere på barnehager og skoler i forhold til å videreutvikle kompetanse på læringsmiljø, problemadferd og sammensatte lærevansker. Det skal sies at vi har et meget hardt og godt arbeidende PPT tjeneste i Nittedal. Det er et mål at skolene i større grad skal gjøre en jobb tidligere slik at PPT tjenesten får frigjort tid til andre områder.
Dette er en viktig forutsetning for endringene.

Det er nok noen betoningsforskjeller mellom Venstres oppfatninger og forslaget fra administrasjonen og tilleggsforslaget fra representant Christophersen. Det blir for byråkatisk og krevende å se på nyanser når vi skal lage et forslag til høring.
Venstre støttet Tom Christophersen sitt tilleggsforslag i komité for oppvekst og utdanning og støtter dette i kommunestyret også.
Det er alltid bekymringer for at økonomien i opplegget ikke ”holder vann”. Det er riktig å uttykke bekymring for dette.
Vi mener også det er riktig å vurdere hvorvidt tilbudet til de barna med krevende og sammensatte vansker gis godt nok i grunnskolen.

John

Saken har vært til debatt i kommunestyret i Nittedal. Nittedal kommune har, over tid, mottatt ca 15 flyktninger per år. Nittedal Venstre mener vi bør ta en større andel til Nittedal.
Her er innlegget og forslagene.


Bosetting av flyktninger 2010
Venstre ønsker å bidra til at flere flyktninger får muligheter for å komme ut av mottak i Norge.
Det er viktig å ha kapasitet til dette. Muligheter for integrering er viktig. Økonomi og et effektivt flyktningemottak også. Her har vi utfordringer med hensyn til boliger.
IMDI kommer i sin anmodning med innspill til hvordan de mener dette kan løses.
Her kommer de også med innspill til hvordan man kan øke boligmassen som vi synes det er interessant å vurdere.
Venstre mener at dersom vi har kapasitet til en økning, skal vi forsøke å strekkes oss.
Vi mener også at økningen må dekkes av de midlene som gis i integreringstilskudd.
Dersom disse forutsetningene oppfylles, mener vi mottaket i Nittedal kan økes til opp mot 40 flyktninger per år.



1. Administrasjonen gis fullmakt til å forhandle med IMDI med mål om å øke mottaket av antall flyktninger til opp mot 40 per år.
2. Kostnadene skal dekkes av integreringstilskuddet.
3. Nittedal kommune skal ha kapasitet til å bosette flyktningene.
4. Nittedal kommune skal ha mulighet til å integrere flyktningene.



John

Kommunestyret behandlet sak om opprettelse av kommunal billighetserstatning forroge mandag.
Det var stor enighet om opprettelsen. De største partiene holdt innlegg.
Nittedal kommune har hatt tilsynsplikt i forhold til barn frem til 1980.

Her er rammen for Venstres innlegg i saken: (Litt ble improvisert underveis)
"Det er viktig å si noe i saken. -Og det er viktig å sette seg godt inn i den.
Venstre ga rådmannen ros for et godt saksfremlegg der både drøftinger og fakta kommer tydelig frem.
Økonomi kan aldri erstatte de lidelsene og langsiktige virkningene barna ble utsatt for mens Nittedal kommune hadde tilsynsplikt før 1980.
Det er viktig at vi som kommune tar konsekvensene av og oppretter en billighetserstatning for de som ble skadelidende knyttet til overgrep og omsorgssvikt.
Ved å påta oss et ansvar sender vi ut signaler om at lokalsamfunnet har og tar ansvar.
Det er viktig at erstatningen gis etter en bred rimelighetsvurdering der kravene til bevis ikke er like strenge som de vanlige erstatningsreglene krever. Dette gir muligheter for en mindre byråkratisk ordning og er en ordning som lar være å gå i opprivende detaljer for de skadelidende.

Rådmannen drøfter i saksfremlegget hvorvidt det bør opprettes en egen kommunal billighetserstatning eller om det bør være tilstrekkelig med den statlige ordningen.
Venstre støtter rådmannens resonnement og konklusjon i saken. Vi har et lokalt ansvar og derfor bør også ordningen være kommunal.

Rådmannen drøfter også billighetserstatning knyttet til barn plassert i fosterhjem.
Her har jo Nittedal kommune et like stort moralsk ansvar som barn plassert i barnevernsinstitusjoner.
Slik rådmannen har drøftet saken er det flere juridiske komplikasjoner knyttet opp mot denne gruppen barn.
Venstre deler rådmannens syn om at disse skal inkluderes i ordningen.
Som rådmannen sier i sitt sammendrag i innstillingen; «Ved å opprette en kommunal billighetserstatningsordning tar Nittedal kommune et moralsk ansvar for urett som er begått ovenfor disse barna ved å gi en uforbeholden unnskyldning og en økonomisk kompensasjon.»
Dette er vi i Venstre enige i."

Opprettelsen av denne lokale ordningen er viktig. Andre kommuner har gjort det samme og saken kommer nok til å bli brukt i neste kommunevalgkamp.
Det kan bli en del kostnader knyttet til ordningen. Dette vil rådmannen komme tilbake til.
Nittedal kommune har vedatt en god ordning som kan gi en ålreit erstatningssum.


John