Odd Einar Dørums blogg

Kjære Odd-Einar! Eg ønskjer å vise deg synspunkta mine, som ein elev fortsatt fast i status quo i einheitsskolen på siste år. Dette status quo på siste år, som eg nyss har lika å kalle det, heiter på folkemunne 10. klasse. Og no, etter så mange år i denne sosialdemokratiske røra, så kjem eg med noen synspunkt rett frå hjartet mitt: 1. Arbeid mykje hardare mot mobbing og trakassering. 2. Baseundervisning, samt separering av elevar som blir problem for ro, orden og trivsel i klassen og skaff dei spesialgrupper. 3. Eit breit tilbod av valgfag allereie frå ungdomsskolen, som hjelp med å få eleven i gong med vala sine tidlig. 4. Nynorsk allereie frå midten av barneskolen. 5. Utrader einheitsskolen med å arbeide for å fremme verdiane med individualisme, og oppfordre lærarane til å vere både meir kritisk og meir rosande ovanfor elevane. 6. Press gjennom god, gammaldags disiplin. 7. Sjølvsagt, gjør lærarutdanninga betre, men test óg lærarane betre i sosiale ferdigheiter og samspel med elevane.

Først en bønn: den "nasjonale struktur" som regjeringen varsler, bør komme på plass veldig raskt, slik at institusjonene kan komme ordentlig i gang med planleggingen. Her kan gjerne Stortinget komme med noen føringer. I denne nasjonale strukturen må det også ligge en løsning på det som foreløpig virker litt uklart: Pedagogikk og elevkunnskap skal ha 60 stp og gå over "flere" år, samtidig som resten av fagene også (i hovedsak) skal være 60stp-enheter. Det blir en interessant kabal, især hvis "flere" skal tolkes som minst tre. Da vil de andre fagene også måtte gå over minst to år, og da blir det vanskelig å få muligheter for mobilitet. Noe helt annet, i forlengelse av det Nikolai Endresen Dahl skriver: vi vet at skolene i dag ikke lykkes i arbeidet med holdninger til homofili. "Homse" er et av de mest brukte skjellsordene i skolegårdene. Lærerne vet ikke nok til å håndtere det. Stortingsmeldinga sier at pedagogikk og elevkunnskap skal ta opp i seg dette. Det er helt avgjørende for at vi etter hvert skal få skoler som håndterer temaet bedre enn i dag. Dette bør Stortinget støtte opp om.

Takk for mange gode innspill. Det er åpenbart at pedagogikkfaget på 60 studiepoeng har en nøkkelrolle i den nye utdanningen.Vi jobber nå med innretningen av dette faget.Bl.a.gjelder det dannelse/historie/religionskunnskap. Følg med på bloggen.

Jeg må si det er påfallende hvor mange som snakker om hvor viktig det er med spesialisering med tanke på hvor stort behov barn har for faste holdepunkter de første årene. En barneskolelærer bør ha relativt gode kunnskaper om ALLE emner, så der syns jeg at spesialisering virker mot sin hensikt. På ungdomsskoletrinnet og oppover, derimot, er jeg fullstendig enig i at spesialisering er viktig. Men vi må innse at når vi fra før har problemer med å få nok lærere, vil det å stille sterkere krav til lærerne - spesielt hvis lønnen ikke går opp - føre til at man får en enda større andel lærere TOTALT uten fagkompetanse. Dette blir glatt oversett av mange kritikere. Jeg er også sterkt uenig i at noen fag "MÅ man ha med". Hvis man er mattelærer er utdanning innen samfunnsfag mindre viktig - og det kommer fra noen som utdanner seg innen historie. Hvis vi nå skal spesialisere lærerne, da må valg av fag bli 100% frivillig - de fagene man velger, er fagene man skal ha. Slik får man spesialisering. Viktigere er det å slutte enhetsskolen! Det MÅ være anledning til å dele opp etter nivå. Vi deler allered opp etter ALDER, så hvorfor er nivådeling så forferdelig? Det å ha tredelt nivå der elevene selv velger hvilket nivå de vil ligge på - i samarbeid med sine foreldre - er en mye, mye bedre løsning enn det vi har i dag, der de eneste skolen passer på er elevene "midt på treet".