Rita Iren Sletners blogg

Det er med stor forundring jeg leser Justisministerens skryteliste av hva han har gjort for å bedre voldtektsofrenes situasjon.
Dette tror jeg ikke mange ofre gir stående applaus for.Den største og viktigste endringen som må komme er politiets håndtering av voldtektssaker. Saken står og faller med kvaliteten på politiets arbeid. Blir den henlagt? eller vil den ende med frifinnelse ?
.

Derfor var hovedtiltaket fra voldtektsutvalget opprettelsen av Politiets sentrale enhet mot seksualisert vold ( SEPOL) som ennå ikke er opprettet. En ny sentral enhet vil fungere som en drahjelp i den endringsprosessen som må til i norsk politi. Den vil dessuten sikre at samtlige anmeldelser får den oppmerksomheten som må til. Undersøkelser viser at de fleste voldtektsofre vegrer seg for å anmelde overgrepet til politiet i frykt for at møtet med politi og rettsapparat skal oppleves som et nytt overgrep.

Befolkningen må kunne stole på samfunnets evne og vilje til å håndtere anmeldelser effektivt og på en hensynsfull måte. Når 8 av 10 voldtekter blir henlagt og frifinnelsesprosenten i voldtektssaker ender med frifinnelse tre ganger så ofte som i andre typer lovbrudd er det ingen grunn til å offentligjøre en skryteliste. Realiteten er at under 1% av gjerningsmennene blir domfelt og med tanke på at strafferammen er minimum 3 år og maksimum 21 år så snakker vi om alvorlig kriminalitet.

Verken straffeutmålingen eller håndteringen tilsier at jeg kommer til å sitte stille og la dette få arbeide i sitt eget tempo. Det er alt for mange ofre der ute som trenger at noen står opp og sier i fra. De fleste har nok med å takle sin egen hverdag.
Jeg kommer aldri til å slutte å arbeide for at vi skal gå i fra ord til handling på dette området.

Jeg har hatt gleden av å besøke to fengsler i Østfold denne uken. Der møtte jeg inspirerte og dedikerte ansatte med visjoner om innhold under straffegjennomføringen.
Trygghet er en del av velferden derfor er det avgjørende at vi har nok synlig politi og selvfølgelig kort responstid når folk trenger politiets hjelp.

Men vel så viktig er et klokt innhold på straffegjonomføring. Folk blir ikke bare borte etter soning, realitetene er de skal bli noens nabo. Så spørsmålet er hvilken nabo vil du ha?

Den vanskeligste tiden for en som har sittet inne er tiden rett etter løslatelse.
Alle bor vi i en kommune og kommunen har en nøkkelrolle i forhold til oppfølging, bolig, arbeid og rehabilitering. Alt dette må være på plass når den som har sonet kommer ut, hvis ikke gir vi de ikke en sjanse til å bli en god nabo.

Stiller vi ikke opp som samfunn , får vi mer kriminalitet og mindre trygghet!

Debatt er bra, men jeg må si jeg blir helt matt men ikke overrasket når jeg leser debatten på nett, i Fredrikstad blad, etter oppslaget om Venstrepolitiker med nye tanker om mottaksplass for asylsøkere. Forøvrig den mest kommenterte på nettsidene.

Denne debatten er så grumsete at jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Man kan debattere alt i Østfold bortsett fra flyktninger og asylsøkere. Da må man være for eller i mot - helst mot. Derfor sloss de fleste politikere om å vise hvem som er tøffest i klassen. Innspillene så langt har gått fra å opprette mottak i Afrika til å gjeninnføre passkontroll på grensene.

Dersom man kommer med nye tanker og konstruktive innspill blir du tatt som en sviker, idiot og du er en naiv person. En ting er å ha en politikk hvor du prøver å redusere tilstrømmingen, men vi må også ha en politikk for de som oppholder seg på norsk jord.

En ting er alt grumset som folk skriver i full offentlighet på nett, men i tillegg kommer det SMSer hvor det står: ”Vil du plassere overgripere i folks private hjem slik at våre koner og døtre kan bli voldtatt hjemme”. - Jeg skammer meg over at noen kan omtale medmennesker så nedlatende. Hvor har det blitt av anstendigheten til folk, hvem har legalisert at det er lov å snakke så nedlatende om medmennesker. ]eg håper vi alle i hvert fall kan være enige om at selv om du ikke er født og oppvokst i Norge så er du et menneske.

For meg dreier dette seg om folkeskikk, det koster ingen ting og er en god kjøreregel i alle debatter. Jeg har bestandig tenkt at alt kan diskuteres selv vanskelig spørsmål, bare man diskuterer med respekt for ulike syn.

Jeg konstaterer at når det gjelder flyktninger og asylsøkere så må man være i mot, ellers for du ta all den dritten som folk måtte ha innestengt. Jeg har møtt grums før og kan ta i bøtter og spann dersom det trengs for å til en anstendig innvandringsdebatt. En debatt som gir reelle flyktninger og asylsøkere en anstendig nødhavn og hvor de som misbruker vår gjestefrihet raskt blir returnert.