Rita Iren Sletners blogg

I forrige uke gikk det en diskusjon om barn i norskefengsler. Dagsavisen omtaler dette ved vise at unge gutter sonet sammen med hardbarka kriminelle. Nå jobbes det med å tilrettelegge for barn i fengslene. Dette er jeg svært bekymret over, dersom vi begynner og tallfeste antall plasser for barn vil antallet øke.


Vi må holde på prinsippet om at vi unntakskvis lar barn sone i fengsel. Noen (få) begår alvorlig kriminalitet som drap og voldtekt m. m, men vi må allikevel lete med lykt og lupe etter alternative soningsplasser Dersom vi ikke finner alternativer, må barn sone på en måte som har minst mulig skadevirkning. Hensikten med soning er jo ikke å skaffe seg utvidet kriminelt nettverk, og nye kontakter i det kriminelle miljøet. Hensikten må jo være å rehabilitere en ung sjel som styrer livet sitt i feil vei.

Jeg vet at de som jobber i norske fengsler gjør en fantastisk jobb og verner barna så godt de kan, men med dagens trykk på å redusere soningskøen er de satt sjakk matt i forhold til å skjerme barn. Oppbygging av ” nye” ungdomsfengsler må aldri finne sted. Denne type fengsler ” kvittet” vi oss med på 60 tallet fordi det ikke fungerte.

Forebyggende arbeid blant barn og unge er det eneste som vil holde barn vekk i fra kriminalitet og soning.. Dette arbeidet må få en helt annen status og mye bedre rammebetingelser en det vi gir i dag.

I steden for å bygge en ny type ungdomsfenglser, må vi bruk resursser på forebyggende arbeid. Alle vil tjene på det, barna , de pårørende og samfunnet.