Svein Abrahamsens blogg

Jonas Gahr Støre hevder at datalagringsdirektivet ikke handler om "overvåking" i en kronikk i Dagbladet den 18. februar 2010. Han viser til at direktivet handler om lagring av historiske data og at innholdet ikke vil bli lagret.

Lund-kommisjonen la i 1994 fram sin rapport om ulovlig overvåking av norske borgere.

Kommisjonen la her til grunn den vanligste betydningen av "overvåking" som betegnelse på enhver kartlegging av enkeltpersoner, grupper eller organisasjoners holdninger eller virksomhet, uavhengig av måten opplysningene innhentes på - om de innhentes fra alment tilgjengelige kilder eller ved andre metoder - og uansett hva som er grunnlaget for kartleggingen - mistanke om straffbare handlinger eller andre forhold.

Datalagringsdirektivet innebærer utvilsomt en kartlegging av norske borgeres virksomhet og representerer dermed ikke bare overvåking men massiv overvåking, da hele befokningen rammes.

Lund-kommisjonen viser riktignok til at "overvåking" har vært brukt i en snevrere betydning som betegnelse på aktivt undersøkende tiltak med sikte på å holde en person, gruppe, organisasjon eller annen virksomhet under oppsikt, som f.eks. ved telefonavlytting.

Dette er imidlertid en uvanlig bruk av begrepet i den offentlige debatten og det er derfor lite konstruktivt av utenriksministeren hvis han legger til grunn en slik forståelse av hva som er overvåking.

I kommunene skal møter i folkevalgte organer som hovedregel holdes for åpne dører. I kontrollutvalgene skal møtene imidlertid holdes for lukkede dører, dersom ikke utvalget selv vedtar noe annet.

Venstre foreslo i et representantforslag på Stortinget våren 2009 å be regjeringen fremme forslag om å endre kommuneloven slik at kontrollutvalgets møter som hovedregel skal holdes for åpne dører, på samme måte som møter i andre kommunale organer.

Vi viste blant annet til at møteoffentlighet i kontrollutvalget vil gi borgerne bedre innsyn i og interesse for egenkontrollen i kommunene, og dermed gi grunnlag for økt tillit til kommunene.

Regjeringen var for så vidt ikke uenig i prinsippet om åpne møter, men ville vente med å endre kommuneloven til den fikk utredningen fra en arbeidsgruppe som skulle utrede kontrollutvalgetsfunksjon og arbeidsform.

Denne arbeidsgruppen foreslår nå i sin rapport at kommuneloven bør endres slik at møtene i kontrollutvalget som hovedregel er åpne. Arbeidsgruppen viser til at åpenhet er en verdi i seg selv, og at det stort sett har gått greit der kontrollutvalget selv har vedtatt å åpne møtene. Arbeidsgruppen mener at åpne møter er spesielt viktig i kontrollutvalget da dette kan bidra til å avmystifisere arbeidet.

Arbeidsgruppen anbefaler imidlertid departementet å vente med en lovendring til det har fått utredet hvordan arbeidet i kontrollutvalget blir påvirket av at møtene er åpne. Arbeidsgruppen vil også vente på en varslet gjennomgang av de generelle reglene om møteoffentlighet i kommunene. Før lovendringen vil arbeidsgruppen også ha utarbeidet utarbeidet veiledning og eksempelsamlinger om god møteledelse i kontrollutvalget. Dette kan altså fortsatt ta tid!

Regjeringen har tydligvis ikke hastverk med å gå fra prat til handling i spørsmålet om åpne møter i kontrollutvalget. Her trenger vi imidlertid ikke å vente på regjeringen! Jeg oppfordrer Venstres medlemmer i kontrollutvalgene, som ikke allerede har gjort det, til nå å foreslå åpne møter i eget utvalg.

Stortinget vedtok innsamlingsregistreringsloven i juni 2007. Denne loven skal bidra til at midler fra innsamlinger i størst mulig grad går til det oppgitte formålet.

Innsamlingsregisteret (IR) er et frivillig register for pengeinnsamlinger til inntekt for samfunnsnyttige formål. Organisasjoner som er registrert her får et kvalitetsstempel, da de må oppfylle lovens krav. Et slikt kvalitetsstempel vil ha betydning for hvilke innsamlinger som publikum velger å gi penger til.

Innsamlingsregisteret ble offisielt åpnet den 30. september 2009. Selv om det har gått over to år fra loven ble vedtatt til registeret ble åpnet, fungerer registeret ikke godt nok.

(1) Nasjonalforeningen for Folkehelsen er registret i IR selv om den kun hadde en formålsprosent på 51 prosent i 2007 og på 58 prosent i 2008. Dette er lavere enn lovkravet om at minimum 65 prosent av de innsamlede midlene skal gå til formålet. En organisasjon kan imidlertid ha en lavere formålsprosent enn lovkravet på 65 prosent i hele 3 år før den blir slettet fra registeret. Dette er ikke særlig betryggende for giverne!

(2) Kulturdepartementet foreslo opprinnelig at minimum 75 prosent av de innsamlede midlene skulle gå til formålet, tilsvarende som i Sverige. Departementet reduserte imidlertid andelen til 65 prosent i lovforslaget på grunn av at offentlige tilskudd skal holdes utenfor beregningene i Norge, i motsetning til i Sverige. I merknadene til lovbestemmelsen er det klart presisert at offentlige tilskudd til den frivillige virksomheten ikke skal inngå i beregningsgrunnlaget av minimumsandelen.

Innsamlingsregisteret publiserer likevel tall for formålsprosenten som inkluderer offentlige tilskudd. For eksempel opererer IR med en formålsprosent for FORUT på 86 prosent. Hele 37 mill kr av organisasjonens inntekter i 2008 på 66 mill kr består av offentlige tilskudd, som det ikke koster noe for FORUT å samle inn. Dermed blir formålsprosenten svært høy, selv om det kostet mye for organisasjonen å samle inn pengene som den fikk fra private givere.

IR skriver følgende om dette på sin nettside: "Regnskapene må vurderes i forhold til om inntektene kommer fra egen aktivitet eller fra offentlig eller andre tilskudd. Det er ikke tatt hensyn til slike forhold ved beregningen av formålsprosenten."

Dermed blir tallene på nettsidene misvisende, og neppe i tråd med lovbestemmelsen. Denne praksisen blir kritisert av flere organisasjoner i en artikkel i Finansavisen den 29. august 2009.

(3) I lovproposisjonen uttalte Kulturdepartementet at en viktig del av kontrollorganets arbeid vil være å gi offentligheten tilgang til budsjetter og regnskap for innsamlingsaktiviteten til de organisasjoner og innsamlinger som er registrert. Av de 14 organisasjonene som så langt er registrert har IR ikke gitt offentligheten tilgang til budsjetter for noen av organisasjonene og for 3 av organisasjonene er heller heller ikke årsregnskapet lagt ut.


Kulturdepartementet bør få orden på forholdene i innsamlingsregisteret. Det er viktig for folks giverglede at vi har åpenhet om hva pengene går til og et innsamlingsregister vi kan ha tillit til.