Tom Hedalens blogg

Det økonomiske jordskjelvet på Island etter finanskrisen har tvunget landet til å foreta dramatiske valg. Sist uke gikk landets nasjonalforsamling Alltinget, med klart flertall inn for å søke om medlemskap i EU. Ender en islandsk søknad med et ja i en seinere folkeavstemning, vil dette også måtte endre grunnlaget for dagens EØS-avtale. EFTA-landene innenfor EØS-avtalen vil da kun bestå av Norge og lilleputtstaten Liechtenstein.

Norge bør med Islands vedtak om å søke medlemskap, ratifiseringen av Lisboa-traktaten og inkluderingen av flere av de øst-europeiske statene i EU, erkjenne at vesentlige endringer har skjedd i dette viktige europeiske solidaritets- og fredssamarbeidet siden våre egne avstemninger i 1972 og 1994. Samtidig handler EU-samarbeidet nå i stadig mindre grad om nye lovreguleringer og mer om å utvikle felles politikk innenfor viktige områder som miljø, klima og utenrikspolitikk.

Islendingene ble tvunget inn i en ny EU-debatt av nød. Slik er det heldigvis ikke her i landet, men med Islands vedtak er det igjen på tide med en ny EU-debatt også i Norge.

Bloggstafett for personvern – mot datalagringsdirektivet:

Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Vi som publiserer dette innlegget krever at regjeringen sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik som regjeringen har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.

Frp i Oslo sier nei til en muslimsk privatskole utelukkende på grunn av den religiøse forankringen, og dermed sikret de flertall mot skolen, sammen med Arbeiderpartiet, SV og Rødt som sier nei til alle friskoler på prinsipielt grunnlag.

Frp har tidligere stemt for alle friskoler i Oslo, men stemmer nå mot en muslimsk friskole bare fordi den er muslimsk. For Frp er det altså greit med katolsk, jødisk, buddistisk, ateistisk eller ortodoks friskole, men ikke muslimsk. Samtidig snakker Frp om at ingen skal særbehandles. I realiteten er de gjennom å nekte den muslimske privatskolen i Oslo for negativ særbehandling, og da spesielt av muslimer.