Tonje Løwer Gurholts blogg

Jeg har funnet tilbake til en gammel venn. Enten jeg satt i bilen, var på møter, i skogen eller til fjells hadde jeg den med meg. Jeg var trofast, men av en eller annen grunn så sviktet jeg den for mange år siden. Nå har jeg endelig funnet tilbake til min gamle venn – strikketøyet.

Jeg husker godt at svigermor lurte når jeg var med på familietur i skogen. Det var nemlig ikke bare mat og drikke som var i sekken min, men også strikketøy. Så når tiden var inne for matpause, tok jeg frem strikketøyet. Da var det knøttsmå sokker til en junior som var på vei i maven. Nå er den samme junioren snart 1.90 høy, og det kreves adskillig flere masker og lengre strikkepinner.

Når man har trådløst nettverk i huset og alle har hver sin bærbare pc, skal det ikke mye fantasi til å tenke hvordan stua en vanlig kveld ser ut. Det er mor og far ved hver sin bærbare pc. Hvis guttene finner ut at de skal være i stua med oss, så har de jammen med seg pc de også. Det er heller ikke uvanlig å sende en beskjed enten til kjelleren eller 2. etasje via chat på Facebook. Og jeg tror mange familier med tenåringsbarn kjenner seg igjen i dette.

Årsaken til at jeg fant frem strikketøyet nå, var at jeg trang hjelp til å frigjøre meg fra pc’n. I en travel hverdag setter jeg pris på de kveldene jeg er hjemme og ikke har noe i avtaleboka. Men disse kveldene var i ferd med å bli ødelagt. Enten var det Facebook, mailer, nyheter eller politikk som var fremme på skjermen. Derfor ble det aldri den annerledes hjemmekvelden det burde være. Jeg måtte gjøre noen grep for å komme ut av uføre jeg selv gradvis hadde beveget meg inn i.

Jeg kunne selvfølgelig valgt husarbeid. Det hadde nok både vært nødvendig og til glede for mange. Men vaskefilla er ikke noe bidrag for meg til å ha det hyggelig en kveld hjemme. Den skaper bare frustrasjon og blir til tider vridd ganske hardt. Nei, jeg måtte finne på en alternativ syssel som var hyggelig.

Strikketøyet ble altså redningen, og det fungerer fantastisk. Det gir ro til å la tankene fly. Det er avstressende. Dessuten blir det en flott genser til en av guttene. Han som ikke får genser nå, har allerede levert inn bestilling han også. Jeg merker at det ikke er barnestørrelse lenger. Det er mange masker rundt, men moro når det vokser oppover, mønsteret kommer frem og plagget tar form. Og det er kjærlighet og varme i hver maske. Tenk på det gutter, når Marius genserne er klare til bruk.

Bomullslosjen heter syklubben jeg er med i på Kongsberg. Dessverre er jeg ikke med så ofte etter jeg flyttet til Siljan, men jeg er med sporadisk for å være sammen med gode venninner. Nå gleder jeg meg til neste møte, for da kan jeg endelig føle meg som ordentlig medlem - med strikketøy. Jeg gleder meg til å overraske jentene i klubben.

Strikking skulle frigjøre meg fra pc’n, og det har det gjort. Men når resultatet er at tankene som frigjøres i hver maske skaper grunnlag for å skrive kronikker til TA, er jeg jo egentlig like langt. Da er strikketøyet plutselig årsaken til at jeg igjen ble sittende med bøyd nakke over pc’n. Det skal ikke være lett. Selv ikke med gamle venner. Men hyggelig er det.

Stormberg har frem til nå vært klær jeg synes var fine, gode og til en rimelig pris. Derfor har jeg ofte valgt Stormberg når fleece og annet turtøy skulle kjøpes inn. Det kommer jeg fortsatt til å gjøre, og mer enn noen sinne. Men ikke bare med den samme begrunnelsen. For det har blitt så mye mer.

Det startet med at jeg sjekket ut gründer og daglig leder av Stormberg, Steinar J Olsen på Twitter, fordi en av de jeg følger der hadde sendt han en tweets. Deretter valgte jeg også å følge han på Twitter, Facebook og bloggen hans. Fordi jeg skjønte at denne mannen hadde meget sterke meninger om bedrifters sosiale ansvar, etikk, samfunn og miljø. Et helt tilfeldig bekjentskap altså, men du verden så interessant.

Slik tekstilbransjen fortoner seg for meg som forbruker, er salgstrikset design, pris, merkevare og reklamekampanjer. Etikk, miljø, sosialt ansvar og samfunnsengasjement er ikke det vi forbinder med salgstrikset i tekstilbransjen. Det håper jeg kan endre seg. For denne helhetstanken om bedriften, ansatte, miljøet og samfunnet, burde flere få opp øynene for.

Vi forbrukere har makt. Forbrukermakt. Det vi forbrukere kjøper, det vil produsentene også bestrebe seg etter å levere. De varene vi forbrukere velger bort, har ikke livets rett. Derfor har du og jeg mye makt i våre forbruksvalg. Våre valg kan bety en forskjell.

Det er fokus på etisk handel, spesielt innen for offentlige anskaffelser. Men det er ikke like mye fokus på det blant oss som vanlige forbrukere. Da handler det som oftest om matvarer med Fair Trade merket. Men etisk handel, bedrifters samfunnsansvar, miljøansvar og medmenneskelig profil er så mye er enn det. Bare les her. Dette er noen utdrag fra Stormbergs profil:

•Gründeren og lederen i Stormberg holder en rekke foredrag, og uten å ta betaling. Isteden vil han at det gis en gave til stiftelsen Vest-Agder Krisesenter.
•1 prosent av Stormbergs omsetning brukes til humanitære og samfunnsnyttige prosjekter både i Norge og utlandet.
•Du kan pante gammelt turtøy fra Stormberg. Pantelappen brukes til å kjøpe nytt turtøy fra Stormberg, mens det du leverer inn går til gjenbruk for trengende i Øst- Europa.
•Stormberg har som mål at 25 prosent av medarbeiderne skal rekrutteres blant unge mennesker som har hatt problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Denne utradisjonelle rekrutteringen har gitt bedriften dyktige, lojale og stabile medarbeidere. Ikke det motsatte, som mange kanskje ville tro.
•Stormberg er medlem av Initiativ for Etisk Handel, fordi de ønsker at produksjon utenlands skal bidra til en sunn sosial og økonomisk utvikling for produsentene og det samfunnet de lever i. Og siden Stormberg produserer alle sine produkter i Kina, er dette en viktig premiss.

Som sagt, så oppdaget jeg denne mannen ved en tilfeldighet på Twitter. Men derimot Steinar J Olsen bruker ikke Twitter tilfeldig. Han sprer mange ganger daglig linker og innlegg om tema han er opptatt av. Dette i skjønn forening med reklame for Stormbergs produkter. Denne type fremtidsretta og gratis markedsføring burde flere bedrifter lære av.

Vi snakker mye om fremtidens arbeidsplasser, men da mener vi oftest innen forskning, energi, ikt og miljø. Men hvis ikke slike som Stormberg representerer fremtidens arbeidsplasser, så vet ikke jeg. For fremtidens arbeidsplasser er miljøvennlige. Men fremtidens arbeidsplasser tar også sosialt og samfunnsmessig ansvar. Jeg håper slike bedrifter blir fremtidens vinnere. Stormbergs misjon er: Vi vil gjøre verden til et bedre sted. Det kan bedrifter som dem og vi som forbrukere bidra til.

Kronikk skrevet for Telemarksavisa 21.10.09

I dag er det Verdensdagen for psykisk helse. Et tema det er svært viktig å få økt oppmerksomhet om. For cirka hver tredje nordmann får en psykisk lidelse i løpet av et år, og omtrent halvparten av den norske befolkningen vil rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet. Psykiske lidelser er den viktigste årsaken til arbeidsuførhet.

Vi kjenner alle noen som har eller har hatt psykiske lidelser. De fleste av oss har vel også selv en eller annen gang i livet vært nede i kjelleren og sett på mørket. Men kanskje møtte vi ikke veggen, fordi lyset på toppen av trappa var sterkest. Det lyset burde vi ideelt sett være for hverandre.

Vi har ulike måter å takle psykiske lidelser på. Noen vil snakke om det, til og med i offentligheten. Andre vil verken snakke om det eller innrømme det. Selv om vi velger ulike måter å takle det på, er det avgjørende viktig å jobbe for åpenhet om tema. Det fjerner tabuer og gjør det lettere for flere å snakke om det. Og ved det, lettere å oppsøke hjelp.

Det finnes mange gode og ulike behandlingstilbud, men det kan bli mye bedre. Men vi må heller ikke glemme å bry oss om hverandre. Det er både forebyggende og lindrende. Så tilbake til starten av innlegget: Spør noen hvordan de har det i dag. Fortsett gjerne med å gjøre det, ikke bare på Verdensdagen for psykisk helse. Fordi det kan hende at det er akkurat din omtanke som betyr noe.