Tor-Inge Rakes blogg

eller er det fordi jeg er et deltakende menneske at jeg er? At jeg trenger tilbakemeldinger - respons - på det jeg sier, skriver og gjør, gjør at jeg er (vanskelig setning dette - ta den en gang til.) Hva jeg tenker på er det ingen som vet - før jeg deltar.
Så vet vi at det er ikke alltid like lett å delta - jeg kan ikke velge selv, noen nettverk er jo "lukkede" - bare de inviterte får delta - enten dette er i Rotary, i venneflokken på skolen eller arbeidskollegaene rundt det "festlige" bordet eller som student ved univerisitet i Xian. MEN det er et nettverk som ikke har mange restriksjoner - selv om det krever tilgang til "utstyr". Der kan du finne likesinnede - eller de finner deg, der kan du bidra i diskusjoner, kampanjer, tull, revolusjoner, kunnskap - og klokskap og vas. Ikke mange filter er lagt på selv om vi ser at "kontrollørene" prøver seg når budskapene ikke passer- bare se på forsøkene på å kvele demostrasjonene i Iran. Det er selvsagt "nettet" jeg skriver om. For noen muligheter til gjennomsiktighet, folkeopplysning, kunnskap og deltakelse som ligger der. Ja, muligheten til tull og vas og tankekontroll er absolutt tilstede - og er der. Men hvordan skille snott og gull? Løsning ligger i rettledningen som ligger der på nettet - ved å delta i åpne diskusjoner og åpne nettsamfunn vil deltakerene bli utforedret og guidet og irrettesatt ved "overtramp" når de deltar - når de er. Eller melde seg på å universitetsklasserom på Second life drevet av University of Southern Queensland (Australia), - eller nettskolen Rogaland for den del. Mulighetene er mange og fordelene er opplagte for noen og truende for andre. Hvordan utfører kontroll, og hvordan vet vi at det som er deles er "rett", hvordan kunne utføre autorisert veiedning? Du kan ikke lære å sveise på nettet - ELLER?

Norske ungdommer er storbrukere av nettet. (Les om Web 2.0)Youtube, msn, nettby, flicker, Fall Out, SIMs, Wikipedia og google er innarbeide begreper hos alle. Vi over 30 kjøper billetter på NSB, sjekker bankkontoen om vi har fått lønn ja og betaler kanskje noen regninger, sender en epost av og til og synes vi er i front. Ja, noen leser kanskje nettutgaven av lokalavisa og tar seg til en titt på finn.no.
Men vet vi om hvilke muligheter til deling, samarbeid og utvikling som nettet legger opp til? Eller er vi fortsatt i overhead verdenen (Les: powerpoint)? Mange lærere bruker verktøyene aktivt og har stor kompetanse - med daglige utfordringer fra webungdommer. De treffer ungdommen på deres arena om ikke på deiligst.no akkurat selv om en lærer eller to vistnok har vært bidragsyterer dere også. Men hva med resten av lærerne og de andre i voksenverden? Noen er på vei, andre tenker på det som var og noen prøver å stoppe mulighetene - men slik har det vel vært med all utvikling.

Men noe helt annet - eller er det egentlig det samme - bare en annen innfallsvinkle? Tja


Velgdeltakelsen i Norge er lav - vi ligger på 49 plass blant verdens demokratier. Tar vi hensyn til alderen er våre unge dårligere til å stemme en oss gamle. Aldersgruppa 18 -21 år var ved valget i 2005 på 55,3%. Tiden er kanskje inne til å åpne for å kunne stemme på nettet for alle under 30 år- Forsøkene med elektronisk stemmegiving viser at stemmerne var positive. Men det er ikke bare testet ut i Norge (3 kommuner pluss Svalbard)men også i India, Brasil, Nederland, Frankrike, Sveits med flere.
La ungdommne bruke det verktøyet de behersker og lag sikre rutiner rundt stemmingen og la de stemme.

Knallgodt og korrekt utsagn - mediepolitisk sett. For hva velger journalistene å skrive om? Innfallsvinklene er jo forskjellige til samme sak - og resultat blir derfor forskjellig - logisk nok. Det interesessante i denne saken - debatten om kasernert brannvakt i formannskapet 27.5. - er hvordan en refererer og hvem en refererer. Les selv nettutgavene av DT og Aftenbladet. De er fra samme møte. Hvilket referat likte jeg best?