Venstres blogg

(Sponheim:) Venstre har aldri anerkjent en todeling av politikken. Fra starten av partipolitikken i Norge (1884) var det to partier – Venstre (de liberale og radikale) og Høire (de konservative, embetsmannspartiet). I mange tiår dominerte disse to, med diverse utbrytergrupper. Med Arbeiderpartiets framvekst som et sosialistisk parti ble det tre ideologiske hovedretninger. De liberale (Venstre) ble liggende i sentrum på høyre – venstreskalaen – mellom sosialistene og de konservative.

Venstre anerkjenner heller ikke den sosialistiske forståelsen av begrepet ”borgerlig” – som et klassebegrep. (Borgere mot arbeiderklassen). For oss er alle borgere i demokratiet – med de samme plikter og rettigheter. Vi tar utgangspunkt i enkeltmennesket – borgeren – ikke i klassen eller systemet.

Borgerlige partier har siden 1963 dannet felles regjeringer som alternativ til Arbeiderpartiet. De har like mye som Ap bidratt til å utvikle det norske velferdssamfunnet. Den norske modellen er felleseie, ikke en sosialdemokratisk oppfinnelse. Uten liberale reformer hadde den sett vesentlig annerledes ut, og vært mye dårligere.

Kjennetegn på en borgerlig-liberal politikk er langsiktighet og moderasjon i den økonomiske politikken. Opptatthet av næringspolitikk og verdiskaping. Grenser for statlig makt, vern om enkeltmennesket, familien og lokaldemokratiet. Langsiktighet i forvaltningen av miljø og naturressurser – hensyn til dem som kommer etter oss. Respekt for individet, og dermed et bolverk mot alle former for kollektivistisk tenkning – der enkeltmennesker gjøres til redskap for staten. Klar grensegang mot generalisering av mennesker av samme grunn. Alle er individer, med sine ulikheter, uansett gruppetilhørighet.

Kåre Willoch har gjennom årene skrevet mange artikler om hvorfor Fremskrittspartiet ikke passer inn i denne definisjonen. De appellerer til kortsiktighet – tidvis åpenbare fordommer - i sterk kontrast til de borgerlige dyder om toleranse og ansvarlighet i det lange løp. Venstre deler Willochs syn, og det vet vi at mange høyrefolk også gjør. Bare synd at Høyre som parti nå har brutt med Willochs analyse – av taktiske hensyn. Dermed svekkes også kampen for viktige borgerlige verdier.

Venstre ber velgerne støtte en anstendig borgerlig regjering som alternativ til dagens rød-grønne (snarere rød-grå) regjering. Jo større Frp blir, jo vanskeligere blir det å få til et alternativ, og jo sikrere er Stoltenberg på å bli sittende. Fløypartier har en viktig rolle som korrektiv, men bør ikke sitte i regjering.

Lars Sponheim

Klimakrisen er vår tids største utfordring, og Venstre har som sak én for neste periode å føre Norge på veien mot lavutslippssamfunnet. Programmet vårt er spekket med konkret politikk for dette, innenfor energiområdet, for jernbanen og annen kollektivtrafikk, utslipsfrie biler, vern av sårbare områder ogsåvidere.

Det er dessverre fare for at klimakrisen og behovet for en grønnere økonomi drukner i store ord fra partier som ikke er troverdige når det kommer til stykket. Det har ikke manglet fra den sittene regjeringen – i sterk kontrast til resultatene.

Gasskraftsaken er en stor skandale. Kårstø – som skulle renses fra dag én, skal nå ikke renses i det hele tatt. Stoltenbergs store ”månelanding” på Mongstad er helt i det blå. SVs Bård Vegar Solhjell fikk seg nylig til å si at ”Norge er på vei fra miljødverg til miljøkjempe” (Dagsavisen 8/6), omtrent samtidig som hans partifelle og miljøvernminister Erik Solheim i Stortinget måtte innrømme at regjeringen har fått lite til når det gjelder alternativ energi.

Vi ville ha vært i en helt annen situasjon i dag om de grønne sertifikatene – som det var lagt til rette for ved regjeringsskiftet i 2005, var blitt gjennomført. Det var opposisjonen av H, Kr.F og V som måtte tvinge gjennom en bedre klimapolitikk. SV har støttet utbygging av Goliat, oljeboring ved Jan Mayen, seismikkskyting ved Lofoten og Vesterålen, sagt nei til vern av Øystesevassdraget – som til og med NVE ville verne!

Dere som ønsker å gripe mulighetene til en grønnere utvikling, må stemme Venstre ved valget til høsten. Vi vil bruke teknologien, markedet og politikken til å skape det moderne miljøsamfunnet, som tar vare på både vekst og velstand. Bedrifter og samfunn som ikke omstiller seg i tide, blir tapere i framtiden.

Lars Sponheim

Bloggstafett for personvern - mot datalagringsdirektivet

Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Vi krever at samtlige politiske partier – og ikke minst regjeringen – sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik som de fleste politiske partiene på Stortinget (med unntak av Venstre og SV) har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.

Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!

Du kan bli med på kampanjen ved å bruke denne teksten eller en variant av den på egen nettside. Du kan også støtte saken ved å spre budskapet på twitter, identi.ca, facebook, origo eller andre nettsteder du anser som relevante. Du kan også snakke med folk du møter på jobben, hjemme, på kafé og i ferien. Du bør også signere oppropet mot EUs datalagringsdirektiv, melde deg inn i facebookgruppa mot direktivet og støtte liberalerens epostkampanje. Dersom du vil lære mer kan du starte med å lese artikkelen Alle nordmenn skal overvåkes. For mer detaljert informasjon se EMK artikkel 8 og informasjon om reservasjonsretten i EØS.

Creative Commons License
“Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!” er publisert med lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License. I korthet betyr det at du fritt kan bruke denne teksten (til og med gjøre endringer) på egne sider, så lenge du bruker samme lisens og lenker tilbake hit. Denne teksten er hentet fra http://carlchristian.net/.