Venstres blogg

(Sponheim:) Venstre har aldri anerkjent en todeling av politikken. Fra starten av partipolitikken i Norge (1884) var det to partier – Venstre (de liberale og radikale) og Høire (de konservative, embetsmannspartiet). I mange tiår dominerte disse to, med diverse utbrytergrupper. Med Arbeiderpartiets framvekst som et sosialistisk parti ble det tre ideologiske hovedretninger. De liberale (Venstre) ble liggende i sentrum på høyre – venstreskalaen – mellom sosialistene og de konservative.

Venstre anerkjenner heller ikke den sosialistiske forståelsen av begrepet ”borgerlig” – som et klassebegrep. (Borgere mot arbeiderklassen). For oss er alle borgere i demokratiet – med de samme plikter og rettigheter. Vi tar utgangspunkt i enkeltmennesket – borgeren – ikke i klassen eller systemet.

Borgerlige partier har siden 1963 dannet felles regjeringer som alternativ til Arbeiderpartiet. De har like mye som Ap bidratt til å utvikle det norske velferdssamfunnet. Den norske modellen er felleseie, ikke en sosialdemokratisk oppfinnelse. Uten liberale reformer hadde den sett vesentlig annerledes ut, og vært mye dårligere.

Kjennetegn på en borgerlig-liberal politikk er langsiktighet og moderasjon i den økonomiske politikken. Opptatthet av næringspolitikk og verdiskaping. Grenser for statlig makt, vern om enkeltmennesket, familien og lokaldemokratiet. Langsiktighet i forvaltningen av miljø og naturressurser – hensyn til dem som kommer etter oss. Respekt for individet, og dermed et bolverk mot alle former for kollektivistisk tenkning – der enkeltmennesker gjøres til redskap for staten. Klar grensegang mot generalisering av mennesker av samme grunn. Alle er individer, med sine ulikheter, uansett gruppetilhørighet.

Kåre Willoch har gjennom årene skrevet mange artikler om hvorfor Fremskrittspartiet ikke passer inn i denne definisjonen. De appellerer til kortsiktighet – tidvis åpenbare fordommer - i sterk kontrast til de borgerlige dyder om toleranse og ansvarlighet i det lange løp. Venstre deler Willochs syn, og det vet vi at mange høyrefolk også gjør. Bare synd at Høyre som parti nå har brutt med Willochs analyse – av taktiske hensyn. Dermed svekkes også kampen for viktige borgerlige verdier.

Venstre ber velgerne støtte en anstendig borgerlig regjering som alternativ til dagens rød-grønne (snarere rød-grå) regjering. Jo større Frp blir, jo vanskeligere blir det å få til et alternativ, og jo sikrere er Stoltenberg på å bli sittende. Fløypartier har en viktig rolle som korrektiv, men bør ikke sitte i regjering.

Lars Sponheim