Venstres blogg

Sponheim: Det er ikke noe poeng å slå sammen kommuner for å slå sammen kommuner. Men det er svært viktig at Norge forbereder seg på å yte bedre velferd til stadig flere mennesker.

Antall personer over 65 år vil øke med 65 prosent fram til 2040, antall 80-åringer vil fordobles og antall 90-åringer tidobles. Hver fjerde ungdom vil måtte velge helse- og omsorgsyrker hvis vi bare skal holde tritt med dagens omsorgsnivå. Samtidig har vi en årlig utgiftsvekst i sykehussektoren som er ikke bærekraftig og som heller ikke gir den beste behandlingen for eldre med sammensatte lidelser.

Dette er bakgrunnen for at Venstres programkomité – med støtte av landsstyret – foreslår en velferdsreform, der mer makt og flere ressurser flyttes fra staten til kommunene, der folk bor og der velferden ytes. For å få til det må kommunene bli større og sterkere, og ta ansvaret for stadig mer avanserte tjenester. Det må bli flere lærere og pleiere, færre rådmenn og tekniske sjefer.

De som tror vi kan fortsette som før og beholde en kommunestruktur som ble fastlagt i 1965, overser at ting vil endre seg uansett. Om ikke noe gjøres med måten vi organiserer offentlig sektor på, vil de fleste kommunene miste grepet, og bli mer og mer overkjørt av dårlig økonomi, økte rettighetskrav og statlig overstyring. Lokaldemokratiet vil forvitre og misnøyen vil stige fordi tjenestene ikke holder mål. Tegnene er tydelige alt nå, tross tidenes økonomiske vekst i offentlige utgifter de siste årene.

Uten å gjøre offentlig sektor smartere og mer tilpasset utfordringene som vi vet kommer, ligger det åpent for ren statlig overkjøring, storstilt privatisering og helt urimelige skattebyrder for de som i dag er unge. Venstre vil i stedet ha reform som styrker lokalt ansvar og velferden der folk bor.

Lars Sponheim

Venstresidens forsøk på å monopolisere velferdssamfunnet er falsk. Dagens norske velferd skyldes ikke minst at vi har et økonomisk fundament i en åpen markedsøkonomi. Større innslag av sosialisme ville ha ført til stagnasjon og forvitring.

Det er ingen tvil om at arbeiderbevegelsen, både gjennom Arbeiderpartiets politikk og gjennom LO og forhandlingssystemet i arbeidslivet skal ha sin del av æren for det velferdssamfunnet vi har i dag. Men uten innslag av borgerlige, liberale korrektiver, nytenking og regjeringsperioder, hadde vi hatt et stivnet, sosialdemokratisk system, ikke et relativt liberalt samfunn, med betydelig innovasjonsevne, stor personlig frihet og en sterk og til dels uavhengig sivil sektor. Mye av dette er skjedd på tross av Arbeiderpartiet og LO. Enda mer på tross av SV, og det er fare for balansen hvis dagens regjering får fortsette.

Dynamikken i en åpen økonomi, det private eierskapet, stadig modernisering av offentlig sektor, målretting av velferd mot dem som trenger det mest – alt det de strukturkonservative sosialistene kjemper mot hver dag – hører til velferdssamfunnets avgjørende faktorer. Uten liberale reformer og en riktig balanse hadde det ikke vært noen nordisk suksesshistorie. Den sittende regjering drar i gal retning – for mye stat, for lite fleksibilitet, for lite nyskaping, for lite forståelse for betydningen av privat eierskap, stans i effektiviseringen.

Uten nye grep for en mer effektiv offentlig sektor, ikke minst kommunene, må skattene økes betydelig bare for å opprettholde dagens nivå. Problemet er bare at da blir skatten så høy at færre vil jobbe. Derfor må velferdssamfunnet bli mer kostnadseffektivt. Derfor er det viktig for den norske velferdsmodellen at dagens regjering får avløsning, til fordel for en ny borgerlig regjering med tyngdepunkt i det liberale sentrum. Alternativet er ikke et mørkeblått eksperiment.

Dette er mitt siste blogginnlegg før sommerferien, så jeg benytter anledningen til å ønske alle en riktig god sommer!

Lars Sponheim, Venstres leder

”Alle skal med” er Arbeiderpartiets slagord, men i mange sammenhenger gjelder ikke det. For eksempel i den nye AFP-ordningen som Regjeringen nå har gått med på i sene nattetimer.

Venstre mener at velferdsordninger som staten betaler for skal gjelde alle, ikke bare utvalgte grupper. Når AFP i et slikt omfang, og med en så stor kostnad, avtales av partene i arbeidslivet – mens regningen sendes til skattebetalerne under sterkt politisk press, kan ikke saken stoppe der. Det er ikke alle som en gang har anledning til å organisere seg slik at de kan komme inn under ordningen. Det er derfor Venstre nå tar til orde for at AFP må gjelde for alle.

Det er noe betenkelig med et system som tillater at så mange offentlige penger bindes opp uten de vanlige prosedyrer for utredning og åpen debatt om prioriteringer. Men her var det snakk om ”payback time”, som LOs Per Østvold skrev i Aftenposten nylig. Våre barn og barnebarn betaler altså alle for gjelda som regjeringspartiene har til LO etter valgkampstøtten i 2005.

For Venstre er det viktig at et hovedprinsipp i pensjonsreformen er beholdt, nemlig at det må lønne seg å arbeide også etter pensjonsalder. Det er nødvendig for samfunnet og en stor frihet for den enkelte. Når en AFP-ordning nå skal betales med så mye av staten, må alle med. For Venstre handler det om rettferdighet og likebehandling. For Ap og SV vet vi jo at alle er like, men at LO-medlemmer er litt likere enn andre.

Lars Sponheim
Venstres leder