Venstres blogg

(Sponheim:) Venstre har aldri anerkjent en todeling av politikken. Fra starten av partipolitikken i Norge (1884) var det to partier – Venstre (de liberale og radikale) og Høire (de konservative, embetsmannspartiet). I mange tiår dominerte disse to, med diverse utbrytergrupper. Med Arbeiderpartiets framvekst som et sosialistisk parti ble det tre ideologiske hovedretninger. De liberale (Venstre) ble liggende i sentrum på høyre – venstreskalaen – mellom sosialistene og de konservative.

Venstre anerkjenner heller ikke den sosialistiske forståelsen av begrepet ”borgerlig” – som et klassebegrep. (Borgere mot arbeiderklassen). For oss er alle borgere i demokratiet – med de samme plikter og rettigheter. Vi tar utgangspunkt i enkeltmennesket – borgeren – ikke i klassen eller systemet.

Borgerlige partier har siden 1963 dannet felles regjeringer som alternativ til Arbeiderpartiet. De har like mye som Ap bidratt til å utvikle det norske velferdssamfunnet. Den norske modellen er felleseie, ikke en sosialdemokratisk oppfinnelse. Uten liberale reformer hadde den sett vesentlig annerledes ut, og vært mye dårligere.

Kjennetegn på en borgerlig-liberal politikk er langsiktighet og moderasjon i den økonomiske politikken. Opptatthet av næringspolitikk og verdiskaping. Grenser for statlig makt, vern om enkeltmennesket, familien og lokaldemokratiet. Langsiktighet i forvaltningen av miljø og naturressurser – hensyn til dem som kommer etter oss. Respekt for individet, og dermed et bolverk mot alle former for kollektivistisk tenkning – der enkeltmennesker gjøres til redskap for staten. Klar grensegang mot generalisering av mennesker av samme grunn. Alle er individer, med sine ulikheter, uansett gruppetilhørighet.

Kåre Willoch har gjennom årene skrevet mange artikler om hvorfor Fremskrittspartiet ikke passer inn i denne definisjonen. De appellerer til kortsiktighet – tidvis åpenbare fordommer - i sterk kontrast til de borgerlige dyder om toleranse og ansvarlighet i det lange løp. Venstre deler Willochs syn, og det vet vi at mange høyrefolk også gjør. Bare synd at Høyre som parti nå har brutt med Willochs analyse – av taktiske hensyn. Dermed svekkes også kampen for viktige borgerlige verdier.

Venstre ber velgerne støtte en anstendig borgerlig regjering som alternativ til dagens rød-grønne (snarere rød-grå) regjering. Jo større Frp blir, jo vanskeligere blir det å få til et alternativ, og jo sikrere er Stoltenberg på å bli sittende. Fløypartier har en viktig rolle som korrektiv, men bør ikke sitte i regjering.

Lars Sponheim

Sponheim: Vi ser nå stadig flere tegn på at den internasjonale finanskrisa slår inn i den norske realøkonomien – i form av at stadig flere eksportbedrifter mister inntekter og markeder. Det er dette som er krisa.
Løsningsforslag må derfor adressere det som er problemet, og hjelpe eksport bedriftene gjennom. De som sier at skatt ikke er et relevant virkemiddel, har ikke forstått hva krisa er. Det er et feilspor å tro at det handler om omkamp om alle tiltak som ikke nådde fram under høstens budsjettbehandling.

Høyre, Venstre og Kr. F la i går fram felles innspill til regjeringens krisetiltak. Det overordnede er å ta vare på bedriftene og ta vare på klimaforliket. Vi må ha både kortsiktige tiltak og en omstilling som gir en grønnere økonomi i fortsettelsen. Ett av forslagene er et midlertidig konjunkturfond som gir bedriftene mulighet til å fordele skatteinnbetalingene i 2009 over tid. Det gir styrke til å utvikle nye produkter og markeder og motvirke oppsigelser. Alle forslagene kan du lese her.

Det er bred enighet om tiltakene for økt vedlikehold og byggevirksomhet i offentlig regi. Men det er ikke snekkere og gravemaskinkjørere det er grunn til å være mest bekymret for. Nå handler det om å sette bedriftene som har sine markeder utenfor norsk finanspolitikks rekkevidde, i fokus. Det handler om hvordan vi skaper morgendagens arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor, og om solidaritet med dem som faktisk rammes.

Det gjenstår å se om en regjering har tatt bedriftene for gitt, forstår dette. Og om statsministeren mente alvor da han inviterte opposisjonen til nasjonal dugnad i denne situasjonen.

Lars Sponheim

Stortinget avsluttet høstsesjonen i går, med nysaldering av statsbudsjettet for 2008. Det er et stort paradoks at vi avslutter et økonomisk jubelår samtidig som vi diskuterer økonomisk krise. Det ble nesten ikke brukt oljepenger i år fordi statens øvrige inntekter har vært så høye.

De aller fleste i Norge har fått sin desemberlønn og kan feire jul som normalt. Hvor sterk krisa blir utover neste år, er det ingen som kan si med sikkerhet. Venstre har vært opptatt av at renta først må ned. Derfor må pengebruken være forsiktig til det er oppnådd. Nye tiltak må sikre sysselsetting samtidig som vi får gjort fornuftige ting. Minst 50 prosent bør ha en grønn innretning. For eksempel kan vi sørge for at alle norske skoler får energivennlige vinduer. Det gir arbeid i byggebransjen, og også billigere og mer miljøvennlig oppvarming.

I Venstre diskuterer vi nå nytt program for perioden 2009-2013. Programkomiteen har pekt på tre store ambisjoner for Norge:

* Å ta steget over i lavutslippssamfunnet.
* Å bygge kunnskapssamfunnet
* Å reformere velferdssamfunnet

Det ligger stor kraft og dynamikk i summen av de to første punktene. Det siste er nødvendig for å få mer penger til dem som trenger det mest, mer verdighet i helse og eldreomsorg, og et desentralisering av makt til større og mer robuste kommuner.

Den 28. januar skal Venstre feire 125 års jubileum, som landets eldste parti. Vi er mer vitalt enn på mange år, og gleder oss til valget i september. Det blir et spennende politisk år i 2009.

Jeg ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år.

Hilsen Lars Sponheim