Mediefaget i videregående skole

Førstekandidat Pål Farstad skriver i en kronikk at det ikke finnes gode nok grunner til å omgjøre faget Medier og kommunikasjon til et studiespesialiserende tilbud i videregående skole. Dagens yrkesrettede innretning av tilbudet bør opprettholdes, skriver Farstad i Tidens Krav 30.mai d.å

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**

Fotoapparat, kamera

Foto: Gunn-Torill Homme Mathisen

MEDIEFAGET I VIDEREGÅENDE SKOLE

Det finnes ikke gode nok grunner til å omgjøre faget Medier og kommunikasjon til et studiespesialiserende tilbud i videregående skole. Dagens yrkesrettede innretning av tilbudet bør opprettholdes.

Saken er høyaktuell etter at Kunnskapsdepartementet har presentert Stortingsmelding 20 På rett vei, som skal behandles av Stortinget før sommeren. I meldingen blir det foreslått å gjøre Medier og kommunikasjon om til et studiespesialiserende tilbud. Med andre ord: mer teori og mindre praksis.

Etter min mening er det lite som taler for at det er fornuftig. Medier og kommunikasjon har plassert seg godt i det videregående skolelandskapet. Det kjennetegnes av praktisk mediearbeid, tett forbindelse mellom skole og arbeidsliv, mellom skole og kulturliv, og undervisningen kjennetegnes av mye prosjektarbeid og tverrfaglig samarbeid. Slik faget er organisert i dag er det tilpasset arbeidslivets behov. Vi trenger mer av dette, ikke mindre, i den videregående skole.

I midten av mai hadde undertegnede et møte med media- og kommunikasjonslærerne ved Molde videregående skole. Lærerne uttrykte sterk bekymring for at faget blir for teoritungt hvis det føyes inn i rekken av studiespesialiserende tilbud: Mer teori og mindre praksis vil være en uunngåelig konsekvens. De lange prosjektene som elevene i dag gjennomfører hele veien fra start til mål må kuttes for å få plass til mer teori. Arbeidslivet får ikke tak i den brede digitale kompetansen som dagens elever med dagens opplegg tilegner seg. Jeg er enig med lærerne i dette. At dagens innretning av tilbudet kan vise til lavt frafall av elever og høy gjennomføringsprosent er ikke hovedpoenget i dette bildet, men det bidrar i hvert fall ikke til å svekke argumentasjonen for å beholde dagens organisering.

I Romsdals Budstikke 16. mai registrerer jeg at medie- og kommunikasjonslærerne ved de videregående skolene i hele fylket står samlet om det samme budskap som lærerne ved Molde vgs, jf uttalelser fra Ann Olaug Slatlem og Tone Syltebø. Jeg registrerer også at de får støtte fra medieviter og stipendiat ved Høgskolen i Volda, Synnøve H. Amdam.

La oss beholde innretning og organisering av de fagtilbudene ved videregående skole som fungerer godt for elever og det arbeidsliv elevene skal ut i. La oss beholde dagens ordning for Medier og kommunikasjon.

Pål Farstad
Stortingskandidat (V)

Pål Farstad

Foto: Silje England

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**