Det er en sammenheng mellom antallet nyskapte arbeidsplasser og kunnskapsnivået i et distrikt. Kunnskapsbygging i distriktene har vel så god effekt på utviklingen som veier, jernbane og kai. Å satse på kunnskapsutvikling er god distriktspolitikk.
Det er urovekkende at regjeringen ikke velger å satse på kunnskapsutvikling. Mindre penger til forskning og utvikling (FoU) og høyere utdanning vil slå negativt ut for Nord-Trøndelag. Vi trenger en offensiv og målrettet politikk som systematisk bygger opp kunnskap som infrastrukturelement i distriktene.
Hva skal vi leve av?
Det er bred politisk enighet om at det er nødvendig med nøktern offentlig pengebruk, men kunnskap må prioriteres. Forskning og høyere utdanning skal ikke være en salderingspost og er det viktigste vi kan satse på i tida som kommer.
Hva skal vi leve av i framtida? Hvordan skal vi kunne skape en ny grønn industri, og hva med de yrkene vi ennå ikke vet navnet på?
I Nord-Trøndelag har vi en svært desentralisert høgskolestruktur. Det er en styrke at høgskolen er representert i store deler av fylket. Studiestedene er innfallsporten til hele høgskolen. Stjernø-utvalget foreslo å sentralisere universitets- og høgskolestrukturen. Vil flere kloke hoder i Trondheim og Oslo slå positivt ut for Namdalen? Lite trolig.
Det er solid dokumentasjon på at de regionale høgskolene har stor betydning for den regionale utviklingen. Høgskolene har ikke bare positiv effekt på det generelle utdanningsnivået, de styrker også evnen til å løse nye utfordringer. Høgere utdanning gir også opphav til nye bedriftsetableringer og bidrar til å utvikle eksisterende virksomheter. Forutsetningen er konkrete aktiviteter gjennom samhandling.
Krever samspill
En offensiv satsing på kunnskap krever et nært samspill mellom offentlig og privat næringsliv, tiltaksapparatet og kunnskapsaktørene. Offentlige myndigheter på alle plan må utvikle en tydelig kunnskapspolitikk, en distriktspolitikk og et tiltaksapparat som har fokus på kunnskapsbasert utvikling. Da må vi gjøre hverandre gode. Også høgskolen må bli brukt skal den forbli relevant og god.
Namdalen trenger flere næringsbein å stå på, og en bør satse på fagområder som har bærekraft og utviklingspotensial. For Namdalens del er spesielt fiskehelse, men også natur- og kulturbasert næring og psykisk helsearbeid, fagområder der Namdalen kan bli både nasjonalt og internasjonalt god. Men da må Namdalen makte å samhandle bedre.
Det er utfordrende å rekruttere kompetanse til Namdalen. Trainee-ordningen i Namdalen er et eksempel på godt tiltak som jobber med å motvirke dette. Ordningen er kommet i stand gjennom et samarbeid mellom Kompetanseringen Namdal, Namdalshagen og Høgskolen i Nord-Trøndelag (Hint). Dette bør vi få se mer av fordi kampen om de kloke hodene blir tøff fremover.
Bruk studentene!
Regionen etterspør kunnskapsrike høgskolekandidater med handlingskompetanse. Høgskolen kan aldri virke i et vakuum, og det er svært viktig at flesteparten av de 4500 studentene får ta del i den regionale læringsarenaen. Høgskolen ønsker at flere studenter får anledning til å samarbeide med eksterne samarbeidspartnere når bacheloroppgaver og andre oppgaver skal gjennomføres. La studentene få boltre seg med reelle utfordringer. Hint-studentene er en kjemperessurs, bruk dem!
Vi har ingen lokomotiv i Namdalen, dessverre, og vi har ingen næringsaktører som alene kan dra det store lasset for oss. Blir flere bedre til å samhandle kan mange bekker små bli til en større å.
La oss sette i gang!