Siden FN utropte 5. desember som den internasjonale frivillighetsdagen 1985 har dagen blitt feiret for å løfte fram det arbeidet frivillige over hele verden gjør hver eneste dag. Mange ønsker å gjøre en frivillig insats for andre. Å gjøre noe for andre er verdigfult i seg selv. Frivillig arbeid gir glede, overskudd og er lærerikt, samtidig som det bygger opp forståelse og toleranse mellom mennesker.
Det offentlige tilbudet er bærebjelken i Veldferds-Norge. Men velferd er ikke bare offentlige goder. Velferd er også nærhet mellom mennesker. Frivilligheten skal ikke være en erstatning, og ikke bare et supplement. Frivilligheten har en helt egen verdi den bringer mennesker nærmere hverandre samtidig som den løser store samfunnsoppgaver.
Et økt samarbeid med det offentlige skal ikke utfordre frivillighetens uavhengighet.
Et fellesgode
Norge har lang dugnadstradisjon og ligger faktisk på verdenstoppen i frivillighet. Hver av oss bruker om lag en uke i året på frivillig arbeid. Vi er et land med fem millioner innbyggere, men våre frivillige organisasjoner teller ti millioner medlemskap. I tillegg kommer den uorganiserte friviligheten og dugnadene.
Frivillige organisasjoner er selvstendige aktører i det sivile samfunn. Samtidig har vi tradisjon for et nært samspill mellom frivilligheten og det offentlige på områder hvor vi har felles interesser. Frivilligheten er et fellesgode.
Den frivillige innsatsen viktig til hverdags.
Få ting inkluderer så godt som å heie sammen på sidelinja av fotballbanen eller å sjaue til korptsets loppemarked. Og frivillig innsats er viktig når det virkelig trengs. Som i lokale leteaksjoner der profesjonelle og frivillige jobber tett sammen.
Sosial skjevhet
Likevel opplever vi nedgang i antall som deltar, nedgang i antall som gjør en omfattende innsats og det er sosial skjevhet med hensyn til hvem som deltar. Det bør bekymre oss. For vi trenger at frivilligheten fyller rommet mellom offentlige og privat sektor. Vi trenger den som felleskapsbygger.
Vi har behov for frivilligheten som samfunnsvokter og som stemme for dem som trenger å bli hørt. Ingen får mye aktivitet ut fra hver krone som frivilligheten i Norge.
Frivillighetens egenverdi og egenart må respekteres. Det er viktig at vi legger til rette for frivilligheten. Et økt samarbeid med det ofentlige skal ikke utfordre frivillighetens uavhengighet.
Mange frivillige er flinke til å ikke fremheve seg selv. En skal likevevel ikke glemme at ros og anerkjennelse er viktig. Namsos Venstre har derfor etablert en egen “Borgerpris” for å synliggjøre viktigheten av det frivillige arbeidet.
Prisvinnerne
Prisen tildeles en initiativrik person, lokal forening eller gruppe som over tid har utmerket seg med frivillig innsats, engasjement og på gangsmot til beste for den enkelte og lokalsamfunnet.
Namsos Venstre har i år besluttet å gi Namsos Venstres borgerpris til Vigdis og Stein jørgensen. Ekteparet har i årrekke vært foregangsfigurer i å fremme gleden av natur og filuftsliv blant barn og unge. De har vært sentrale skikkelser i Namsos O-klubb og gjort en stor innsats med å holde Setertun åpen og i god stand til det beste for kommunes innbyggere.
Vigdis og Stein har på en forbilledlig måte synliggjort frivillihetens egenverdi og samfunnsverdi gjennom sin fivillige innsats og på den måte gjort Namsos og omegn til et bedre sted å være.
Namsos Venstre gratulerer!
Innspill fra Geir Olav Knappe.
Leder i Namsos Venstre
Kilde: Namdalsavisa 06.12.14
NT