Kunnskap mot fattigdom

15.02.2010 Kampen mot frafall i videregående skole må begynne i 1.klasse, for utfordringen er å få alle til å lese, skrive, regne og kommunisere, skrev Linn Beate Kaald Thoresen i et innlegg på VGs debattsider 12. februar.

Kunnskap er den viktigste ressursen vi har for å bekjempe fattigdom. I dagens Norge er det vanskelig å fungere i samfunnet uten å ha fullført videregående skole. Det er de som ikke har videregående som først havner utenfor arbeidslivet når arbeidsmarkedet blir trangere. Med lav utdannelse og kun ufaglært kompetanse har disse ungdommene få valg i et samfunn som krever kunnskap, ikke bare på arbeidsmarkedet, men ofte også for å delta på sosiale arenaer i demokratiet. Jeg tror ikke det å droppe videregående skole (vanligvis) er et greit valg å ta for å fremme personlig frihet og lykke for en ungdom. Tvert i mot.

Når det presenteres tall på rundt 30% for frafall, så er det et signal om at noe er galt. Det blir ikke bedre av at leder i Lektorlaget, Gro Elisabeth Paulsen, sier i VG 30. januar at det er greit, til og med «sunt». Jeg synes det er litt pinlig å høre en som er representant for lektorene i videregående skole fremstå som hun kan mangle noe pedagogisk innsikt. Utspillet er kanskje ment å støtte elever som vil noe annet enn videregående skole, men etter min oppfatning gir hun opp elever. Det er i strid med lærernes oppgave, og derfor blir Lektorlagets utspill så overraskende.
Det har vært mye fokus på teoritung yrkesfagopplæring. Moderne yrkesfag kan ikke læres uten teori, hverken realfag eller språk. Utfordringen, både faglig og pedagogisk, er å gjøre teorien relevant for disse fagene.

Et annet stort problem er at videregånde skole får mange elever fra grunnskolen som mangler store kunnskaper innen grunnleggende ferdigheter. Mange leser og skriver svært dårlig og kan ikke regne.
Mangel på grunnleggende ferdigheter er et demokratisk problem, fordi det forårsaker fattigdom og begrenser menneskers muligheter til å delta både på arbeidsmarkedet og i demokratiet. Hovedinnsatsen for å begrense frafall bør begynne i 1. klasse på barnetrinnet. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sa tidligere i januar at det er spesielt interessant å se på hvordan ungdomsskolen møter elever som sliter. Da kan jeg love henne at det er for sent, for disse elevene har ofte slitt allerede i sju år.

Venstre har foreslått ti punkter for å hindre frafall i skolen. Som det partiet mener jeg at vi blant annet må satse på flere spesialpedagoger, mer praksisfokus på yrkesfag, utplassering på arbeidsplass og styrking av det sosialfaglige miljøet ved å trekke andre yrkesgrupper inn i skolen
I Oslo ser vi at frafallet er større blant elever med minoritetsspråklig bakgrunn. Det er flere grunner til det, og problemet skal ikke “fargelegges”, men at det er viktig å styrke norskundervisningen for mange elever i Osloskolen er det ingen tvil om.

Det er en skam å ha en skole hvor elever ikke lærer å lese, skrive, regne, suttrykke seg muntlig og forholde seg til moderne kommunikasjons på en skikkelig måte, uannsett hvilken sosial eller språklig bakgrunn de kommer fra. Men det er enda større å skam å gi opp.