Venstre vil ha reformer i landbrukspolitikken

Norsk landbruk og norsk landbrukspolitikk har behov for en nyorientering. Rammebetingelsene for norsk landbruk ble utformet for flere tiår siden, med kanaliseringspolitikken på 50-tallet og opptrappingsvedtaket på 70-tallet.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**

 Venstre vil ha reformer i landbrukspolitikken.

Venstre vil ha reformer i landbrukspolitikken.

Dagens rammeverket har etter Venstres syn behov for en kraftig modernisering. Det er ikke egnet til å nå dagens fastsatte mål for bosetting, sysselsetting, matsikkerhet og inntektsnivå, og heller ikke til å nå Venstres mål om dyrevelferd og et mer miljøvennlig landbruk. Antallet bruk i drift og antall aktive bønder synker raskt, og den samme utvikling vil fortsette også med årets jordbruksavtale.

Venstres landbrukspolitikk tar utgangspunkt i bonden som selvstendig næringsdrivende. Framtidens landbrukspolitikk må derfor utformes slik at hver enkelt bonde får et større handlingsrom, økt frihet og med en rimelig grad av økonomisk trygghet i bunn. Venstres landsstyre vil derfor ha en framtidsrettet landbrukspolitikk som tar utgangspunkt i gode tilskuddsordninger kombinert med forenklinger.

Jordbruksavtalen må endres
Venstres landsstyre vil ha en gjennomgang av hele jordbruksavtaleinstituttet, men den hensikt å endre og forenkle forhandlingene til utelukkende å handle om virkemidler som har direkte innvirkning på bøndenes inntektsmulighet. De øvrige områder som i dag omfattes av jordbruksavtalen bør være ordinære budsjettposter som Stortinget fastsetter. Dette vil være mer demokratisk enn dagens ordning, ta forhandlingene ut av møterommene og gi Stortinget et tydeligere ansvar.

Modernisering av regelverket
Venstre ønsker en full gjennomgang av landbrukets omfattende regelverk med sikte på en kraftig modernisering, færre skjemaer, enklere retningslinjer og gradvis endring av markedsreguleringer. Unødvendig byråkrati og regelverk som vanskeliggjør bondens hverdag skal fjernes. Konkret vil Venstre fjerne odelsretten, oppheve delingsforbudet i jordloven og en kraftig oppmyking i priskontroll og boplikt knyttet til landbrukseiendom. Også enkeltstående bønder må få mulighet til å organisere driften som aksjeselskap og ellers organisere virksomheten som hvilken som helst annen selvstendig næringsdrivende eller småbedrift.

 Slipp de unge frem, mener Venstre.

Slipp de unge frem, mener Venstre.
Foto: Roar Sollied

Slipp de unge fram
Venstre mener det må foretas en modernisering av melkeproduksjonen. Mange reguleringer av samdrifter bør oppheves, siden samdrifter åpenbart vil være en løsning mange bønder ønsker i framtiden, ikke minst unge bønder.
For å legge til rette for flere unge motiverte bønder vil Venstre innføre en ordning med oppstartskvoter i melkeproduksjon til redusert pris. Venstre mener en naturlig motytelse vil være at kvotene ikke får selges videre før etter et antall år.

Styrk jordvernet
Venstre vil styrke jordvernet. Jordvern er en forutsetning for at våre etterkommere skal få muligheten til å produsere egen mat på egen jord. Klimaforandringene kan endre forutsetningene for matproduksjon over hele kloden, og øker behovet for et styrket jordvern. Det dyrkede arealet utgjør i Norge kun 3 % av landarealet. Bare 1/3 av disse arealene har potensial for matkornproduksjon, og de ligger i hovedsak nær byer og tettsteder. Statistikk viser at det har foregått en urovekkende høy nettbygging og omdisponering av slike arealer. Venstre vil derfor styrke jordvernet for å sikre vern mot irreversible endringer av spesielt verdifull produktiv landbruksjord. Venstre vil at jord som omdisponeres til utbyggingsformål i størst mulig grad skal erstattes med nytt oppdyrka areal med samme produksjonsverdi.

Landbruk og WTO
Venstre mener det er nødvendig med en snarlig WTO-avtale for å sikre en rettferdig regulering av handel og produksjon av matvarer. Norge må aktivt arbeide for å realisere en slik avtale. Et importvern er et nødvendig virkemiddel også i fremtiden, men selv uten en ny WTO-avtale vil norsk landbruk tjene på å tilpasse seg andre former for støtte enn produksjonsstøtte og eksportstøtte, heller enn å måtte gjøre store endringer i ettertid. Etter en slik omlegging finnes det en rekke støtteordninger Norge kan beholde. Eksempler er støtte øremerket til kulturlandskap, distriktsbosetning, biologisk mangfold og økologisk drift. Venstre vil ha en landbrukspolitikk som hindrer gjengroing av kulturlandskapet.

Klimaendringene har skapt stor usikkerhet knyttet til framtidas matproduksjon. Vi har en forpliktelse overfor oss selv og verden til å benytte oss av vår natur for å skaffe mat på en bærekraftig måte.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**