Uførhet blant unge på dagsorden

Venstre satte uførhet blant unge i Rogaland som følge av psykisk sykdom på dagsorden gjennom en interpellasjonsdebatt på fylkestinget i Haugesund den 12. juni.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**


Venstre spurte i interpellasjonen fylkesordføreren om hva hun vil gjøre for å unngå at så mange unge i Rogaland blir uføretrygdet som følge av psykisk sykdom i en interpellasjon på fylkestinget. Bakgrunnen for spørsmålet er at Rogaland nå har vel 900 unge i alderen 18-29 år som er uføretrygdet. Antallet unge uføre i fylket vårt har økt fra år til år, spesielt blant unge menn.

Venstres Svein Abrahamsen viste i sitt innlegg til at Rogaland fylkeskommune har et lovfestet ansvar for folkehelsearbeid i fylket, og her er psykisk helse blant unge viktig. Vi må vite mer om årsakene til utviklingen i eget fylke for å kunne sette inn målrettede tiltak. Fylkeskommunen bør se nærmere på mulige forklaringer, som oppvekstvilkår blant barn og unge, NAV sin forvaltningspraksis og hvordan arbeidsmarkedet i fylket fungerer.

Fylkeskommunen har et spesielt ansvar for å fremme psykisk helse innen egen virksomhet, og her er videregående opplæring sentralt. Vi må fortsette arbeidet med “Ny giv” for å få flest mulig til å fullføre videregående skole. Det er en klar sammenheng mellom frafall i videregående skole og uførhet blant unge og psykiske lidelser er den viktigste årsaken til frafall.

I innlegget understreket Abrahamsen viktigheten av å gi den enkelte elev god og tilpasset opplæring ut fra sine evner og forutsetninger, slik at elevene opplever å mestre skolearbeidet. Samtidig må vi styrke skolehelsetjenesten, slik at elevene har et lavterskeltilbud tilgjengelig på skolen i skoletiden hvis de sliter med noe. Her viste en revisjonsrapport at dette tilbudet ikke er godt nok per i dag i Rogaland. Vi må også opprettholde tilbudet ved Møllehagen og Hollenderhaugen til ungdom med spesielle behov for tilrettelagt opplæring.

Opplæringsloven har en frist for unge på fem år på å gjøre seg ferdig med videregående opplæring. Denne fristen kan være et problem for elever som har langvarig fravær på grunn av sykdom og behandling. Venstre har derfor stilt spørsmål til kunnskapsministeren om ikke elever med særskilte behov bør få en ubetinget rett til å bruke mer enn fem år på å fullføre videregående skole hvis det er nødvendig.

Fylkeskommunen har et spesielt ansvar for å være en pådriver for å fremme psykisk helse og samordne arbeidet innen psykisk helse i fylket. Her er det mange aktører som må jobbe godt sammen. Ikke minst er det viktig at NAV ser den enkeltes behov og at det utvikles tillitsfulle relasjoner mellom den enkelte bruker og saksbehandleren. Kommunene må legge vekt på tidlig innsats, da det er en sammenheng mellom oppvekstvilår og uførhet i ung alder. Vi må også støtte opp under brukerorganisasjonene sitt viktige arbeid, og trekke disse med på råd i politiske saker.

Avslutningsvis viste Abrahamsen til at fylkeskommunen nylig har sendt på høring forslag til regionalplan for folkehelse, som har psykisk helse som et av satsingsområdene. Venstre kommer til å fremme konkrete forslag knyttet til psykisk helse og uførhet blant unge når fylkestinget skal behandle planen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**