Landsmøte: Annamaria Gutierrez (V) reiste debatten om EØS-innvandrerne

Som debutant på Venstres landsmøte talte hun med meget stort engasjement for å ta tak og rydde opp i utfordringene EØS-innvandrere møter i Norge. I dag! Les hele hennes tale her.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**

Annamaria Gutierrez debuterer på landsmøte EOS

Foto: Stavanger Venstre

Kjære Landsmøte. Jeg er delegat nr. 143 og jeg er EU innvandrer. Det er en glede at årets Landsmøte tar et nærmere blikk på menneskerettigheter. For de blir nemlig brutt hver eneste dag i Norge, og det er altfor få som snakker om det. For å bygge under mine påstander har jeg ikke bare en, men to FAFO rapporter som setter fokus på en utsatt gruppe i det norske samfunnet: EØS innvandrere. Eller slik som den ene rapporten kalte dem: «innvandrerne som skulle klare selv».

Jeg vil at dere skal lese disse FAFO rapportene og sette dere i EU statsborgernes levekår og arbeidsforhold i Norge. For det jeg vet at den norsk-ungarsk foreningen der jeg er leder er at vi får henvendelser på daglig basis om kummerlige boforhold, om au pair som må jobbe utover kontraktsfestet arbeidstid, om dobbel kontraktsføring og timelønn på 39,-, om useriøse arbeidsformidlerene som driver omtrent moderne slaveri og om svart arbeid som tvinger mennesker å leve et marginalt liv i samfunnet.

Jeg vil streke under: disse innvandrerne er arbeidsvillige og uten deres innsats ville Norge stoppet opp. Likevel frykter jeg at uten noen form for integreringsordning vil visse EU statsborgere leve i et parallelt samfunn. Det er egentlig ikke noe de selv ønsker. EU statsborgerne er lærevillige og kan bli fort integrert, men siden 2007 har ikke de lenger rett til norsk kurs etter Norsk språkopplæringsloven. Den rødgrønne regjeringen som har avskaffet deres rett til norsk opplæring har forsvart dette med at EU statsborgere er kun arbeidsinnvandrere og det er arbeidsgiveren som må sikre dem tilstrekkelig norsk opplæring.

Å ignorere behovet for integreringstiltak av en så stor innvandrergruppe er etter min mening et brudd på menneskerettighetene. Å la være å integrere dem, og dømme dem til annenrangs mennesker som man kan gi slipp på når det ikke lenger behov for deres tjenester er uansvarlig og til dels naivt. De vil ikke forsvinne med det samme, og Norge har ikke råd til å la være å integrere dem.

Jeg vil at dere skal finne fram og lese disse rapportene. Jeg vil at når vi diskuterer menneskerettigheter i løpet av disse dagene dere skal huske polakken som kjører buss, litaueren som sliter ryggen sin på en byggeplass uten skikkelige verneutstyr, spanjolen som jobber i en restaurant for luselønn.Og ikke minst: tenk på deres barn. Hva skal til for å gjøre dem likestilt? Har Arbeidstilsynet tilstrekkelige tilsyn og innsikt i alle bransjer? Må skatteetaten foreta flere stikkprøver for å avsløre svart arbeid?

Til slutt, så mener jeg at de innvandrere som investerer i seg selv med å lære norsk må få sin belønning. Deres utgifter til norsk kurs må kunne trekkes fra deres skatt. De sparer tross alt staten for tolkeutgifter, de blir integrert fortere, de har mindre behov for oppfølging fra NAV og kan utøve sine demokratiske rettigheter i Norge, samt å gjøre sin plikt.

Takk for meg!

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**