Kommentar: Når nøden er størst, bør vi gjøre det vi kan

Verden står foran noen enorme utfordringer i årene som kommer, skriver Rune Askeland, leder i Stavanger Venstre i denne ukas kommentar.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**

 Leder i Stavanger Venstre, Rune Askeland

Leder i Stavanger Venstre, Rune Askeland
Foto: Rune Askeland

51,2 millioner mennesker var ved årsskiftet 13/14 på flukt ifølge FN. Det er det høyeste antallet siden andre verdenskrig. Dessverre ser det ut til at dette tallet øker inneværende år.

Det er mange millioner som flykter livredd fra en konflikt, mange av disse risikerer livet på nytt under flukten til en trygg tilværelse. Mange dør underveis, noe som vi har sett grufulle bilder av blant annet i Middelhavet, der rundt 20.000 mennesker de siste årene har omkommet på flukt.

Barn fra disse områdene har begrenset tilgang til skole. Ifølge Flyktninghjelpen frarøves over 28 millioner barn i krigs- og kriseområder retten til utdanning. Å ta fra barn utdanning er å frarøve dem en betydelig del av deres framtid. I mange områder i verden risikerer barn en tilværelse som barnesoldater.

Mange kommer til en ny tilværelse preget av fattigdom, sykdom og sult i overfylte flyktningleirer i land som ikke har kapasitet til å ta imot flere. Noen blir kastet rett i fengsel av mangel på andre alternativ.

Noen konflikter ser ikke ut til å bli løst i nær framtid. I Syria er det minst 6,5 millioner på flukt i sitt eget hjemland. 2,9 millioner har flyktet fra Syria til andre land, da i hovedsak til Libanon og andre naboland.

For oss som har egne barn, knyter det seg i magen når en ser på nyhetssendinger fra Syria. Å se barn som er lemlestet eller barn som går rundt og leter etter foreldrene sine er hjerteskjærende. Jeg vil tro at alle har forståelse for at alle som kan, flykter fra det syriske krigshelvetet. Barn har rett på en trygg oppvekst og tilgang til utdannelse. Og mens storsamfunnet venter og er usikre på hvordan konflikten kan løses, drives flere og flere på flukt.

Libanon, som har et areal som så vidt er større enn Rogaland, har tatt imot mer enn 1,5 millioner flyktninger. Hvordan i alle dager skulle vi ha klart å ta imot 1,5 millioner flyktninger i Rogaland? Libanon har i tillegg ti ganger flere innbyggere enn Rogaland og en god del mindre penger.

I Norge skal vi ta imot 1000 kvoteflyktninger fra Syria, noe som er en dråpe i havet. Selv dette beskjedne antallet er det flere som er motstandere av på grunn av at de er usikre på om vi har kapasitet! Hvilken kapasitet har da Libanon? Libanon er det land i verden som i nyere historie har høyest konsentrasjon av flyktninger per innbygger. Et land som selv har vært rammet av krigshandlinger i nyere tid. Urettferdig? Ja!

Libanon og de andre nabolandene til Syria har flere ganger sagt at de ikke klarer å være alene om å beskytte og ivareta rettighetene til det høye antallet syriske flyktninger. FNs høykommissær for flyktninger har og anmodet flere land om å ta mer ansvar.

Sverige tar imot mer enn 20 ganger flere flyktninger fra Syria enn Norge.

Norge bør ta et større ansvar og ta imot flere kvoteflyktninger, samt å gi mer økonomisk hjelp til Libanon som nå er på bristepunktet i forhold til infrastruktur, sykehus og andre ressurser. Vi har et ansvar for å hjelpe syrere på flykt, og vi må sikre at de som vokser opp på flukt ser at det finnes muligheter i framtiden. Vi har et ansvar for at syriske barn og særlig de på flukt får tilgang til utdanning og en trygg oppvekst!

La oss vise resten av verden at vi kan og vil hjelpe syrerne som er på flukt. Norge stilte opp da Balkan sto i brann på 90-tallet og vi har midlene til å stille opp denne gangen og. Det som skjer i Syria er en humanitær katastrofe av enorme dimensjoner. Det forventes at kapitalsterke land stiller opp og bidrar når store katastrofer oppstår i verden — jeg forventer at Norge er i førersetet når det gjelder bistand til sivilbefolkningen og bidrar til fred så godt vi kan.

Et rikt land blir fattig dersom det ikke hjelper medmennesker i nød. Vi har selv hatt behov for hjelp, under andre verdenskrig var det rundt 80.000 nordmenn som flyktet fra Norge til andre land. Vi var avhengig av hjelp under og ikke minst etter krigen for å gjenreise landet vårt.

Dessverre finnes det rike land som tar et enda mindre ansvar enn Norge, vårt naboland Danmark skal kun ta imot 140 kvoteflyktninger fra Syria.

I tillegg til kvoteflyktningene, har 525 syrere søkt om asyl i Norge per 1. juni i år. Ifølge NOAS har flere av disse måttet vente opptil seks måneder fra ankomst til asylintervju. Dette er uholdbart og her må regjeringen sette inn ressurser for å få på plass en human, rettferdig og effektiv saksbehandling.

Det ser dessverre ut som om at flere og flere mennesker drives på flukt i verden, Norge bør allerede nå forberede seg på å hjelpe enda flere mennesker i årene som kommer og ta imot et høyere antall kvoteflyktninger.

Kommunene i Rogaland bør stille seg positiv til å ta imot flere flyktninger i årene som kommer, vi kan tilby dem så utrolig mye mer enn hva de hadde der de flyktet fra. Der det er hjerterom, er det husrom, og i Rogaland er jeg sikker på at det er rikelig med hjerterom.

Venstre forventer en kraftig opptrapping av både bistandsmidler og antall kvoteflyktninger i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015.

Det er med forferdelse vi ser på det som skjer i Syria. La oss håpe at krigshandlingene opphører snart, det er altfor mange sivile som har lidd. La oss håpe at de dystre framtidsutsiktene som FN skisserer om antall mennesker på flukt i verden ikke stemmer.

Les kommentaren i RA

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**