<?xml version="1.0" encoding="ISO-8859-1"?>
<rss version="2.0">
    <channel>
        <title>Venstre</title>
        <description><![CDATA[Venstre]]></description>
        <link>http://www.venstre.no/</link>
        <lastBuildDate>Tue, 07 Sep 2010 10:46:21 +0100</lastBuildDate>
        <item>
            <title>Norge sover i timen  - igjen</title>
            <link>http://www.venstre.no/blog/frodefjeldstad/987</link>
            <description><![CDATA[Bare dagen etter at jeg skrev forrige innlegg om at Norges stemme i Brussel ikke blir hørt, skriver NRK at Norge har sovet i timen vedrørende selfangst.



I går stemte over et forslag om å forby import av selprodukter. Det endte med et overveldende flertall. Norge har ikke gjort jobben sin med å forsvare selfangst. - Jeg må desverre si at Norges stemme har vært fraværende, sier Diana Wallis (LibDems UK) i den liberale gruppen ().

Klarer ikke følge alt
Den norske delegasjonen i Brussel klarer ikke å håndtere og utøve den "aktive europapolitikken" de er satt til å utføre av regjeringen. Det hele blir et spill for galleriet i anderledeslandet. Min erfaring etter 3 måneder i Europaparlamentet er at det stadig ble vedtatt politikk, hvor Norge var totalt fraværende. I noen tilfeller sitter man på bakerste benk i en komite-behandling, og lager kanskje en rapport som man sender hjem. 

Ikke aktive
Dette er på ingen måte en aktiv Europapolitikk.  ble det sendt inn over 1200 endringsforslag alene til Kvotehandelsdirektivet før jul. I denne saken ble det levert totalt 145 endringsforslag til Kommisjonens opprinnelige forslag. F.eks. hadde EU-kommisjonen foreslått at det kunne gjøres unntak i importforbudet for selprodukter som var resultat av en human fangst. EU-parlamenet gikk mye lengre, og vil ha totalforbud. Danskene klarte imidlertid å gå unntak for selfangst hos urfolk.


Mer informasjon:
[bullet] NRK: 
]]></description>
            <author>Venstre venstre@venstre.no</author>
            <pubDate>Tue, 03 Mar 2009 10:09:58 +0100</pubDate>
        </item>
        <item>
            <title>Årsmøtene over - Landsmøte neste</title>
            <link>http://www.venstre.no/blog/frodefjeldstad/985</link>
            <description><![CDATA[Da har alle Venstres fylkeslag avholdt årsmøte. Lokalleddet har sagt sitt, nå er det opp til landsmøtet å avgjøre videre sjebne for EU-saka.



Både i Oslo og Akershus ble det som ventet en klart ja-flertall, kun et fåtall i Oslo stemte mot. Det gjenstår nå å se hvordan landsmøteforhandlingene blir, og om leder, Lars Sponheim vil lande på et ja-standpunkt.

Jeg holdt et innlegg om mine erfaringer på Oslo Venstres årsmøte. Taletiden ble kort, og mitt innlegg i debatten fredag, ble derfor noe avstumpet. Men for spesielt interesserte kan man lese mitt "vitnesbyrd nedenfor". 

Hovedpoenget som jeg prøvde å beskrive er at Norge er fullstendig uten innflytelse på viktige direktiv som angår Norge. Europaparlamentet leverte over 1200 endringsforslag til Kvotehandelsdirektivet, Norge sendte kun et brev til Miljøkomisær, Dimas, på tre sider. Kun underskrevet av 2 byråkrater i Miljøverndepartementet. 


Innlegg til Oslo Venstres årsmøte
Kjære årsmøte
Eg har lyst til å dele noe erfaringer fra mitt opphold som praktikant for våre liberale venner i Europaparlamentet. Jeg var praktikant for informasjonssjefen i ALDE i tre måneder i høst.

Det er spesielt tre ting:
For det første er det hvor fraværende Norge er i Brussel. Eg ble for eksempel oppringt av den norske delegasjonen fordi de prøvde å få inn norske byråkrater i Europaparlamentet. Det viser hvor lite tilstede vi er i parlamentet, og hvor vanskelig det er for Norge å slippe inn.

Det viser seg også når vi ser på hvordan sakene blir behandlet i parlamentet. Kvotehandeldirektivet ble oppgradert i høst. Det trår i kraft i 2013, og Norge er som kjent en del av EUs kvotehandelregime. Her er hva Norge har ”påvirket” i den saken.

Miljøverndepartementet har skrevet et tresiders brev til Miljøkommisær Stavros Dimas. Brevet er ikke engang underskrevet av politisk ledelse i Miljøverndepartementet, kun to byråkrater.
I motsetning skrev medlemmene av parlamentet til sammen 1176 sider med konkrete endringsforslag bare til dette direktivet, som er en viktig del av EUs klimapakke, som ble vedtatt nå i desember. 

For det andre opplever eg Norge som en lobbyorganisasjon på linje med Bellona, LO, NHO og andre norske organisasjoner. Men forskjellen er at f.eks Bellona er langt flinkere til å ivareta sine medlemmer interesser, fordi de er opptatt av færre saker. Det er ikke vanvittig mye plass til hver enkelt sak, når du bare leverer et tresider brev.

For det tredje, så vil Venstre bli en del av den liberale familien i Europaparlamentet. Pr. i dag har de 100 delegater, og innehar en viktig vippeposisjon mellom de konservative og sosialistene. Det betyr at dersom du virkelig vil noe og jobber hardt i gruppa, så får du gjennomslag. En flink dame er LENA EK, hun er ensom representant for Centern i Sverige, og ble valgt som saksordfører for kvotehandelsdirektivet i Industrikomiteen. Hun hadde mye makt, og spilte en viktig rolle for å komme fram til kompromiss i den saken. Venstre har gode folk som, jeg foreslår at vi i tillegg til å sende to fra Venstre til Stortinget fra Oslo, også sender minst to fra Venstre til Europaparlamentet.

Takk for meg!
]]></description>
            <author>Venstre venstre@venstre.no</author>
            <pubDate>Mon, 02 Mar 2009 16:42:52 +0100</pubDate>
        </item>
        <item>
            <title>Irland mer positiv til Lisboa-traktaten</title>
            <link>http://www.venstre.no/blog/frodefjeldstad/961</link>
            <description><![CDATA[I en fersk meningsmåling sier 51% av de spurte at Irland bør skrive under Lisboa-traktaten. Kun 33 % sier nei. 



Beholder komisjonærene
På toppmøtet i desember 2008 fikk Irland medhold i et av hovedankepunktene i Lisboa-traktaten, nemlig å beholde sin kommisjonær. Det betyr at forslaget om å redusere antall kommisjonærer til 18 blir skrinlagt. Det handler om at man vi sitte rundt alle bord der det vedtas politikk, og det er forståelig. Så får  man heller løse de praktiske problemene knyttet til fagfelt for de ulike komisjonærene. 

Viktig for demokratiet
Lisboa-traktaten er en svært viktig avtale, fordi den minsker det demokratiske underskuddet betraktelig. F.eks. vil de aller fleste saker nå måtte bli vedtatt både i Europaparlamentet og Rådet (Co-decision-prosedyren), for å bli vedtatt som Europeisk lov. Altså en klar maktforskyving fra Rådet til de folkevalgte i Europaparlamentet. Også landbrukssaker blir en del av dette.

Stemmereglene i Rådet blir også endret noe, samt at møter i Rådet, der det vedtas nye lover skal holdes åpne. Hvilket er et veldig stort framskritt i den mest lukkede EU-institusjonen.

Irland avholder folkeavstemning skal avholde folkeavstemning innen 31.10.2009. Den fristen er satt fordi da utløper mandatet til Barroso-komisjonen ut, og man må velge ny Komisjon. Man må da vite om man skal bruke de nye eller gamle prosedyrene. Opposisjonen i Irland ønsker imidlertid å framskynde folkeavstemningen til April pga finanskrisen.


Mer informasjon:
[bullet] 
[bullet] 
[bullet] ]]></description>
            <author>Venstre venstre@venstre.no</author>
            <pubDate>Mon, 16 Feb 2009 13:20:49 +0100</pubDate>
        </item>
        <item>
            <title>EU-vind på årsmøtene</title>
            <link>http://www.venstre.no/blog/frodefjeldstad/950</link>
            <description><![CDATA[Det blåser en EU-vind i Venstre. Det var flere overraskende voteringer i EU-dissensen i programmet. Hedmark og Agder stemte for norsk EU-medlemskap i helgen.



 hadde felles årsmøtet, og vedtok å slå sammen fylkeslagene til ett regionlag. Når de stemte over EU-saken ble det nesten 2/3 dels flertall (38 mot 18) for å sende en norsk EU-søknad. 

I Hedmark var det mer tett, men det er alikevel overraskende at 20 mot 17 stemte for EU på årsmøtet. . 

I Buskerud ble det også et JA-flertall i EU-saken. 

I Sør-Trøndelag ble også avholdt fylkesårsmøte denne helgen. 

I Hordaland fikk et forslag om å innta en "Frp-holdning" om at alt skal være opp til folket, uten at Venstre skal mene noe, flertall. Det er etter min mening en feig holdning, vi er et politisk parti, som bør tørre å ta standpunkt også i denne saken. Det samme skjedde desverre i Sør-Trøndelag og Troms (og i Møre og Romsdal forrige helg).

I tillegg ble det avholdt fylkesårsmøte i Vestfold, og Nord-Trøndelag, uten at jeg nå har hørt hvordan det gikk, men det ville ikke overraske meg om Nord-Trøndelag er skeptisk til å sende en norsk EU-søknad. ]]></description>
            <author>Venstre venstre@venstre.no</author>
            <pubDate>Mon, 09 Feb 2009 11:06:28 +0100</pubDate>
        </item>
        <item>
            <title>Norge presses av EU på fornybar</title>
            <link>http://www.venstre.no/blog/frodefjeldstad/949</link>
            <description><![CDATA[Hvis Nei-siden mener at klimapakken som ble vedtatt rett før jul er dårlig bør de følge med nå. En nei-minister fra Senterpartiet kan komme til å reise til EU for å begrense Norges forpliktelser i fornybardirektivet. Det vil i såfall være svært pinlig.



Er EØS-relevant
Etter mye om og men måtte Olje- og Energiminister Terje Riis-Johansen innse at EUs fornybardirektiv er EØS-relevant,. Det innebærer at Norge på ti år må bygge ut 20-25 TWh ny fornybar energi. 

Norge har et ansvar
Som en energigigant på fossilt brensel har Norge et moralsk ansvar for å bidra til satsing på fornybar energi. Vi kan ikke gjemme oss bak vår vannkraftutbygging, som har rasert mye av vår dyrebare natur. Nå må det satset på vindenergi. Regjeringens mål om 3 TWh er alt for lite ambisiøst, og gir inntrykk av en minister som ikke går fra ord til handling. 

Sverige satser på vind
Sverige overgår Norge så det suser, og vil innen 2020 ha  (NU.no). Den norske kysten er lang, vindfull og ideell for en ambisøs vindkraftsatsing, det eneste som mangler er politisk vilje fra regjeringens side. Det snodige er at EU vil presse en selverklært "visjonær" nei-statsråd til å satse på fornybar energi. ]]></description>
            <author>Venstre venstre@venstre.no</author>
            <pubDate>Fri, 06 Feb 2009 10:55:58 +0100</pubDate>
        </item>
        <item>
            <title>Plassert på tribunen</title>
            <link>http://www.venstre.no/blog/frodefjeldstad/939</link>
            <description><![CDATA[
- Det koster noe å sitte på tribunen. Vi får ikke være med å avgjøre spillet. Vi buer mot dommeren og innimellom leker vi med tanken om å komme oss ut på banen og bruke EØS-reservasjonsretten. Når det kommer til stykket, svikter likevel nervene. Alltid, skriver Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv i en svært leseverdig artikkel i dag.

, om hvordan ståa er i rikmannsklubben EØS, med et konkursbo, et røverbaroni og snaut 5 millioner norske tribuneslitere.

]]></description>
            <author>Venstre venstre@venstre.no</author>
            <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 16:37:09 +0100</pubDate>
        </item>
        <item>
            <title>Nye biometriske pass vedtatt</title>
            <link>http://www.venstre.no/blog/frodefjeldstad/923</link>
            <description><![CDATA[Innen 28. juni 2009 må alle medlemsland i EU + Norge, Island og Sveits innføre nye pass. Vedtaket ble gjort i Europaparlamentet i går.



Biometriske pass
Etter 29. juni i år blir det innført en ny standard for alle europeiske pass. Passene lagrer såkalte biometriske data, som fingeravtrykk, foto. Alle over 12 år må ha et slikt pass, noe som var et kompromiss. De land tar fingeravtrykk av barn under 12 år, får fortsette med det. Vedtaket fikk flertall med 506 av de 785 representantene i parlamentet.

De liberale () i Europaparlamentet kjempet for et absolutt alderskrav på 12 år. Det blir slutt med praksis om at barn kan stå oppført i foreldrenes pass. Alle må heretter ha eget pass. Storbritannia og Irland deltar ikke i denne delen av Schengen-samarbeidet, men det gjør Norge.

Bekymret for nasjonale databaser
Den liberale gruppen er bekymret over at disse fingeravtrykkene lett skal samles inn i nasjonale databaser. - Denne reguleringen gir ikke en legal rett til å sette opp slike databaser over fingeravtrykk, men det er heller ikke noe som hindrer medlemsstatene fra å fatte vedtak om det nasjonalt, sier Sara Ruthford (LibDems, UK). - Jeg er bekymret over hvilke andre anvendelsesområder medlemsstatene finner for slike fingeravtrykks-databaser. En generell tilgang til disse databasene fra f.eks. politiet vil krenke mine menneskerettigheter, sier hun.

Datatilsynet kritisk
I sin høringsuttalelse til det norske lovverket ifm skiftet av passtandard, stiller Datatilsynet seg kritisk til lagring av fingeravtrykk. Lovendringen legger blant annet opp til at passmyndighetene skal få hjemmel til elektronisk lagring av fingeravtrykkene, samt en rekke andre opplysninger i det sentrale passregisteret. Datatilsynet er i mot et slikt sentralt passregister, som lagrer biometriske data (fingeravtrykk og innehavers signatur). 

Interpol vil ha en europisk database
Jeg er enig i Datatilsynets tilnærming i denne saken, og blir desto mer bekymret over krefter som vil samle disse biometriske dataene i et felles europeisk register.  er inne på en slik tankegang. Personvernkommisjonen har pekt på mange utfordringer for personvernet. Internasjonaliseringen av datainnsamlingen utgjør, etter min mening, en stor trussel. Allerede har Norge sluttet seg til , som samler alle fingeravtrykk, DNA og bilnr. til domfelte. 

Det er alarmerende at man går over fra et prinsipp om å lagre data fra straffedømte, til å lagre data til alle borgere i et samfunn på nasjonalt og europeisk nivå. Dette er det på høy tid å ta en debatt om i Norge. I mellomtiden knyttes vi stadig nærmere EUs lovgiving uten at Norge får påvirke lovgivningsprosessen.

Mer informasjon:
[bullet] 
[bullet] ]]></description>
            <author>Venstre venstre@venstre.no</author>
            <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 15:05:40 +0100</pubDate>
        </item>
        <item>
            <title>Går mot Islandsk ja</title>
            <link>http://www.venstre.no/blog/frodefjeldstad/920</link>
            <description><![CDATA[Sp og SV har dratt til Island for å påvirke islendingene i EU-saken. Tilsynelatende uten hell.



Ja-flertall lenge
På Island har meningsmålingene gått fra et klart ja-flertall de siste to årene til et veldig klart ja-flertall opp mot 80%. 
Det er lite trolig at  Åslaug Haga og Per Olav Lundteigen kan snu en slik massiv folkebevegelse. Men jeg må si at jeg stiller meg litt undrende til et par av Hagas uttalelser. Hun mente at islendingene ikke måtte melde seg inn forhastet basert på en "stemningsbølge". Ser man på meningsmålinger om EU på Island har det vært ett markant ja-flertall i folket de siste to årene, altså lenge før vi kjente til konsekvensene av finanskrisen. Haga har ikke brukt mye tid på å sette seg inn i situasjonen mao.

Trenger sårt stabilitet
Island er i en nasjonal krise og leter etter løsninger både på kort og lang sikt. Norge har på kort sikt stilt kapital til disposisjon for islandske banker. Det hjelper noe på kort sikt. Men Islands problem er også at den islandske kronen er for ustabil for å sikre arbeidsplasser og borgere stabilitet og framgang. Man trenger sårt en løsning på lang sikt, nemlig å knytte seg euro, som i krisetider har vist seg langt mer stabil. Danmarks statsminister Anders Vogh Rasmussen , og argumenterer med at danske borgere må betale en høyere pris, enn euro-landene både i form av økte valutapriser og renter.

I dagens Aftenposten (ikke på nett) innser Haga at slaget sannsynligvis er tapt. Det er ventet at både det islandske Sp, Framsoknarflokkurin ("Fremskrittspartiet") og Selvstendighetspartiet (de konservative), vil snu i EU-saken i løpet av januar. Tiden vil vise det, men bli ikke overrasket om det skjer. Snur Selvstendighetspartiet vil det være flertall i regjeringen for å sende søknad. Sannsynlig er det også at partiet vil ha to folkeavstemninger, en for om å sende søknad og en etter en forhandling er avsluttet med EU.

Mer informasjon
[bullet] 
[bullet] 
]]></description>
            <author>Venstre venstre@venstre.no</author>
            <pubDate>Tue, 13 Jan 2009 13:04:40 +0100</pubDate>
        </item>
        <item>
            <title>Liberal president i Europaparlamentet?</title>
            <link>http://www.venstre.no/blog/frodefjeldstad/918</link>
            <description><![CDATA[Graham Watson er leder for den liberale fraksjonen i EP, kalt . Han stiller til valg for å bli valgt til president i Europaparlamentet, og han ønsker åpenhet rundt valget.



Kamp på bakrommet
Den liberale i EP har lenge kjempet for mer åpenhet i beslutningsprosessene i parlamentet, rådet og kommisjonen. Alt for mange beslutninger tas fremdeles på bakrommet, selv om dette vil bedre seg betraktelig med Lisboa-traktaten. F.eks. vil møter som vedtar lover i Rådet bli åpne for publikum og presse i Lisboa-traktaten. 

Tradisjonelt har man også tatt forhandlingene på bakrommet, om hvem som skal være president for parlamentet, med det ønsker ALDE å gjøre noe med, og har derfor lansert sin kandidat tidlig, 5 måneder før valget. - Alt for lenge har presidenten av parlamentet blitt valgt på bakrommet, jeg ønsker med dette å lansere den første presidentkampanjen noensinne, og håper det andre vil følge etter, sa Watson da han lanserte sitt kandidatur 7. januar. 

Vil stimulere til debatt
I Europaparlamentet finner vi de samme skillelinjer i politikken som her hjemme i Norge. Det er ikke nødvendigvis tyske interesser mot franske, snarere konservative mot sosialdemokrater med de liberale på midten. - Vi trenger en seriøs debatt om hvilken rolle og prioriteringer den neste presidenten skal ha, sa Watson. Han håper at det kan få fokus på de politiske sakene for hva Europa bør prioritere de neste fem årene.

Lanserer prioriteringer
Graham Watson er valgt inn for UK Liberal Democrats for South West England and Gibraltar. Han har sittet i parlamentet siden 1994. Siden 2002 har han ledet den liberale fraksjonen i parlamentet, noe som er lengst av partilederne i EP. I neste uke vil han også lansere sine politiske prioriteringer for sitt presidentskap. 


Mer informasjon
[bullet] ]]></description>
            <author>Venstre venstre@venstre.no</author>
            <pubDate>Mon, 12 Jan 2009 15:57:32 +0100</pubDate>
        </item>
        <item>
            <title>Godt nytt EU-år!</title>
            <link>http://www.venstre.no/blog/frodefjeldstad/908</link>
            <description><![CDATA[

Nytt presidentskap
Rådet har nå fått et nytt presidentskap ledet av Tsjekkia. De fikk en noe , og har vel allerede bevist hvorfor det er en god idé å skifte fra rullerende til ett fast presidentskap, med en valgt president. Tsjekkia måtte dementere sine uttalelser ifm med Gaza-konflikten, da de først kalte det for selvforsvar. Tsjekkia kan imidlertid rette opp noe av inntrykket dersom de får  av Lisboa-traktaten. Tsjekkia er siste land ut som må ratifisere avtalen, før .

EØS feirer 15 år
EØS-avtalen har rukket å bli 15 år gammel. EFTA feirer det på sine nettsider, . Det spørs om den får 15 nye år. 2009 blir et spennede år for EØS-avalen, særlig fordi Island nå kan sende en søknad om EU-medlemskap i løpet av våren. Det sittende konservative regjeringspartiet,  , avholder sitt ekstraordinære årsmøte 29. januar til 1. februar i år.

Europaparlamentsvalg i juni
7. juni avholdes det valg til Europaparlamentet i alle de 27 medlemslandene i EU. Det blir spennende å se om styrkeforholdene mellom blokkene endrer seg. De liberale () har innehatt en viktig vippeposisjon i mange saker, med sine 108 mandater.  er størst med ca. 280 mandater, og  er nest størst med ca. 220.

Mer informasjon
[bullet] 
[bullet] 
[bullet] ]]></description>
            <author>Venstre venstre@venstre.no</author>
            <pubDate>Tue, 06 Jan 2009 10:22:12 +0100</pubDate>
        </item>
    </channel>
</rss>
