Gi selvstendig næringsdrivende like betingelser

08.02.2010 Sør-Trøndelag Venstre er opptatt av å styrke rammebetingelsene for småbedriftene, og vedtok derfor på fylkesårsmøtet en uttalelse der vi vektlegger hvor viktig det er at selvstendig næringsdrivende får de samme betingelsene som lønnstakere når det gjelde skatt og trygdeuttalelser.

Uttalelse vedtatt på fylkesårsmøtet:

Betaler mer skatt og får mindre ytelser – gi selvstendig næringsdrivende like betingelser
Venstre er opptatt av å styrke rammebetingelsene for småbedriftene. Den vanligste småbedriften er enkeltmannsforetaket (selvstendig næringsdrivende). Vi har ca. 140 000 aktive enkeltmannsforetak i landet ( jordbruket unntatt). Det eksisterer en stor ulikhet (urettferdighet) når det gjelder skatt og trygdeytelser mellom selvstendig næringsdrivende og lønnstakere med lik skattbar inntekt. I gjennomsnitt betaler en selvstendig 30 000kr mer i skatt enn en lønnstaker med samme inntekt.
De store forskjellene i utlignet skatt skyldes i hovedsak følgende forhold:
•Næringsdrivende betaler 11% i trygdeavgift mens en lønnstaker betaler 7,8%.
•Det må betales formueskatt av alle aktiva som trengs for å drive virksomheten, f. eks. maskiner, bil osv.
•Næringsdrivende har ikke krav på minstefradrag (utgjør opptil 70 000kr for en lønnstaker)

Til tross for at de betaler mere skatt får næringsdrivende mindre sosiale ytelser fra staten enn lønnstakere:
•ikke sykepenger de første 16 dagene ved sykdom
•ved sykdom utover 16 dager får næringsdrivende maksimalt 65% av seks G (284 236kr), mens en lønnsmottaker av det offentlige får dekket inntil seks G, 437 286 kr. Næringsdrivende kan imidlertid for egen regning forsikre seg slik at ytelsene blir høyere og utbetalingene starter før det har gått 16 dager.
•ingen utbetalinger ved barns sykdom
•ingen pappapermisjon
•har ikke krav på arbeidsledighetstrygd hvis oppdragsmengden minker og inntektene forsvinner.

Bilbeskatningen er svært urettferdig for næringsdrivende som er avhengig av personbil i jobben. En lønnstaker (f. eks. en selger) som er avhengig av bilen i jobben får ofte dekket alle kostnader ved bilholdet av arbeidsgiver. Kjøpesum, drivstoff, verkstedutgifter, årsavgift og forsikring dekkes av arbeidsgiver, mens arbeidstakeren bruker bilen som sin egen i arbeid og fritid. Disse kostnadene vil utgjøre ca. 120 000 kr pr. år for en mellomklassebil med kjørelengde 20 – 25 000 km i året.

En næringsdrivende må betale alle disse kostnadene selv, og kan så trekke de fra på inntekten. Maksimal marginalskatt i Norge er ca. 50%. Det betyr at lønnsmottakeren har hatt en fordel ved bilholdet på minst 60 000 kr sammenlignet med den næringsdrivende. Til tross for dette vil begge få påplusset samme beløp på inntekta på selvangivelsen med hensyn til bilhold.

Hvis næringsdrivende sikres økt likebehandling på disse områdene, vil den økonomiske risikoen og den høye arbeidsbelastningen bli lettere å bære. Dette vil gi flere næringsdrivende og dermed sysselsetting og vekst, noe hele det norske samfunnet vil tjene på.