Budsjettvedtaket ble slik som Venstre ønsket seg det, og som Geir Liang og Paal Christian Bjønnes redegjorde for i et videoinnlegg. Det innebærer blant annet et investeringsbudsjett der Sørborgen bygges ut og Sletten skole tas ut av budsjettet. Det blir ny barnehage og idrettshall på Tanem, omsorgs- og avlastningsboliger, flyktningeboliger, oppussing av kulturhuset og prosjektering av Klæbu servicesenter byggetrinn 3. Investeringene medfører at vi må ha eiendomsskatt på bolig i Klæbu. Protokollen fra møtet finner du på Klæbu kommunes nettsider.
Paal Christian Bjønnes holdt åpningsinnlegget i debatten, og begrunnet der hvorfor Venstre gjør de prioriteringene vi gjør. Nedenfor er innlegget gjengitt i sin helhet.
Ordfører,
Jeg har lyst til å slå fast det viktigste først. Jeg mener at vi står ved et veiskille for Klæbu. Et veiskille er flott! Et veiskille gir valgmuligheter! Vi har i mange år slitt med trang økonomi med kraftige innsparinger i kommunens drift, usikkerhet rundt om vi får ny 704 og byggestopp pga kvikkleire. Nå ser jeg bedring. Ny 704 er på vei, kvikkleira sikres etter en plan, og kommunens drift er nå mye mer i takt med de midlene vi har til rådighet. Jeg mener ikke å si at vi har overflod av penger, men vi dekker i stor grad driften av skole, barnehage, helse og omsorg og de andre tjenestene vi leverer innbyggerne. Når vi nå diskuterer eiendomsskatt er det ikke fordi vi ikke har evnet å sette tæring etter næring. Vi diskuterer eiendomsskatt fordi innbyggerne har behov for blant annet nye skoleplasser, ny barnehage, omsorgs- og avlastningsboliger, flyktningeboliger, ny idrettshall og et oppgradert kulturhus. Dette er et så stort investeringsløft for oss at vi nå må innføre eiendomsskatt. Det ligger ikke et snev av luksus i investeringene. Det er helt nødvendige investeringer for å drive kommunen sånn at Klæbu fortsatt skal være en god kommune å bo, leke, lære, pleies, være aktiv og arbeide i.
For meg er dette altså et veiskille. Vi kan fortsette sånn som vi har vært nødt til i mange år, nemlig å skyve investeringer ut i tid og fortsette å slite på det vi har. For innbyggerne blir det billigere å bo her enn i nabokommunene fordi vi ikke innfører eiendomsskatt. De må også finne seg i at våre felles verdier slites, og at de som tar seg av barna våre, våre omsorgstrengende og alt det andre de ansatte i kommunen gjør — blir færre.
Det andre alternativet er at vi nå velger å belaste innbyggerne våre med eiendomsskatt på bolig, og ha likere kostnad som andre kommuner i nærheten. Det vil øke kostnaden ved å være Klæbygg, men jeg tror faktisk at de fleste ønsker å være med på dette spleiselaget nå. Jeg tror de fleste tenker som meg — at gevinsten ved at vi får tatt noen store investeringer overskygger ulempene med den ekstra regningen alle huseiere får.
Flertallet i denne salen er nok enige i at eiendomsskatten er urettferdig. Boligen er betalt og blir beskattet gang på gang. Det å pusse opp sin egen bolig kan føre til at man må betale enda mer i skatt. Spørsmålet mitt er om den diskusjonen hører hjemme i denne salen? Svaret mitt er nei, og jeg begrunner det med at samtlige stortingspolitikere fra alle partiene nå har fått mulighet til å gi oss lokalpolitikere andre og mer rettferdige inntektsmuligheter. Det har de valgt å ikke gjøre. De har valgt å prioritere andre ting, og det må vi forholde oss til. Vi som lokalpolitikere må forholde oss til de rammene Stortinget gir.
En av investeringene vi må ta er nye skoleplasser. I mange år har Sletten skole vært lovet og grunnen til det har vært todelt. Den ene årsaken er at antallet barn skulle stige kraftig i forbindelse med utbygging av Gjellan/Trøåsen. Den andre årsaken er at Sørborgen i mange år har vært smekkfull.
Det første argumentet har falt bort. Gjellan/Trøåsen er for øyeblikket en fjern drøm, og veldig lite tyder på at det blir en realitet med det første, med mindre et flertall i denne salen ønsker å ta opp et lån på kanskje 50 millioner for å spleise med utbygger på vei, vann og kloakk opp dit, i tillegg til at markedet slår til. Det er helt urealistisk med vår økonomi.
Prognosene for utviklingen fremover viser at en del barn forsvinner ut av skolen, og at det kommer litt flere nye til gjennom de utbyggingene som er på gang. I tall er det 12 elever de neste fire årene.
Hverken Sørborgens mange elever eller økningen som ligger i prognosene kan forsvare en investering på 140 millioner til å bygge Sletten skole. Det vil bli en halvfull skole, og det er ikke så ille i seg selv. Det som er ille er at lånet vi må ta opp for å bygge skolen vil plassere oss på gjeldstoppen blant norske kommuner. Rentene og avdragene vil bli så store at vi må kutte i lærere og annet personell både på skolen og ellers i kommunen for å drifte Sletten. I tillegg finnes det en utgift som ikke eksisterer på noen budsjetter ennå. Det er driftsutgiftene av den nye skolen. Jeg har ingen anelse om hvilke kutt Slettentilhengerene har tenkt til å gjøre for å skaffe disse millionene. Jeg regner med at noen gir meg et svar på det i løpet av kvelden.
Vårt alternativ er i stedet å bruke penger på å oppgradere og utvide Sørborgen. 35 millioner kroner vil utvide undervisningsarealene, kontorplasser for lærerne og gjøre noe med de trange garderobene. Det blir en større skole, og jeg er sikker på at det blir en god skole. En viktig faktor er også at det gir oss nye skoleplasser mye raskere enn om vi bygger Sletten. Fra FAU sørborgen får vi også beskjed om at Sørborgen uansett trenger tiltak. Vi har garantert ikke penger til begge deler.
Det er vanskelig å spå om fremtiden, men vi må bruke de tallene og prognosene vi har. Disse vil jeg anbefale alle å ta inn over seg. Vi har ikke råd til den luksus det er å ha en halvfull skole. Vi har alt for mange viktige og store utfordringer som vi vet om som krever investeringer. Skulle det vise seg at det kommer en gledelig økning av antall barn i Klæbu så må vi håndtere det med ny skole da. Det vi imidlertid vet er at befolkningen blir et år eldre hvert år, og i 2017 begynner vi på en ganske bratt kurve med flere eldre mennesker i Klæbu. Mange vil holde seg friske og i god form, men en del vil også trenge et tilbud fra det offentlige. Dette forbereder vi ved å sette i gang prosjektering av Klæbu servicesenter byggetrinn 3.
En annen utfordring vi vet at vi har er at en del innbyggere og deres familier har behov for omsorgs- og avlastningsboliger. Hadde vi hatt råd til det hadde vi bygget 22 enheter med det samme, men vi planlegger dette i to byggetrinn og setter nå av penger til 12 i første omgang. Gjennom etter hvert å få samlet 22 enheter på samme sted vil vi kunne levere et godt tilbud til en lavere utgift enn i dag.
På Tanem har de i dag en gymsal som er så liten at de må dele klassene i gym i stedet for i teorifagene. Dette er nødvendig nå – men feil bruk av ressurser etter min mening. Med ny idrettshall vil Tanem skole få gode gymfasiliteter og en storstue der de kan samle hele skolen til fellesarrangementer. En gedigen bonus er at alle lagene i Klæbu som trenger treningstid i hall vil få utvidet dette tilbudet. Det vil også de som ønsker å ha større arrangementer i Klæbu.
Jeg har også lyst til å si noe kort om flyktningeboligene. Flyktninger kan være noe abstrakt — noe de fleste ikke forholder seg til i det daglige. Dessuten er de veldig mange. Så hvilken forskjell gjør det egentlig om hadde tatt vekk denne posten på budsjettet?
Antakelig uendelig stor forskjell for de rundt ti menneskene som noen av oss forhåpentligvis blir kjent med! Jeg registrerer med stor tilfredshet at det ikke har blitt en debatt i forkant av budsjettet å skjære her.
I formannskapets innstilling som jeg støtter er det lagt opp til at det skal skje en sårt tiltrengt ansiktsløftning for Klæbu sentrum. Det er veldig artig å se at det de neste årene vil skje en utvikling der private utbyggere og kommunen arbeider side om side med prosjekter. Kommunens del av det er oppussing av kulturhusets fasade og til 1.etasje. I tillegg vil hovedveien gjennom sentrum oppgraderes. Veiens utvikling har vi avtaler med de private om, og det er kanskje det nærmeste vi kommer luksus i budsjettet — og de sier ikke lite. Når det er sagt må det være lov å holde veien gjennom sentrum i orden uten at det skal kalles sløsing.
De fleste av investeringene som jeg har nevnt oppfatter jeg at det har vært rimelig stor grad av enighet rundt — samtidig som alle i denne salen er klar over kommunens økonomiske begrensninger. Seinest i går ble investeringsbeslutning om ny barnehage på Tanem vedtatt enstemmig i formannskapet. Derfor mener jeg det er grunn til å bli overrasket om noen nå foreslår å skrinlegge eller flytte mange prosjekter langt ut i tid uten gode begrunnelser som ikke har med økonomi å gjøre. Det vil jeg kalle å stikke fra regninga.
Ordfører – Fra Arbeiderpartiet og SV har jeg oppfattet budskapet om at Sletten skole er lovet lenge så derfor må vi bygge den, at vi må satse på barna og å gi bygda det den fortjener.
I mitt hode satser vi på barna når vi investerer i nye skoleplasser, ny hall og ny barnehage. I tillegg satser vi på store deler av befolkningen ellers! Barna er fremtiden, og de er veldig viktige — men det betyr ikke at vi kan glemme alle andre!
Jeg mener til og med at å bygge Sletten skole med det faktagrunnlaget vi har i dag er direkte uansvarlig — både ovenfor barna og for de andre innbyggerne i Klæbu. Investeringen og driftsutgiftene vil sette det meste annet til side. Det kan jeg ikke være med å ta ansvaret for.
Jeg vil avslutte med å gjenta et viktig poeng. Det er ikke på grunn av dårlig drift av kommunen vi nå ber innbyggerne være med å finansiere gjennom eiendomsskatten. Det vi gjør er å videreutvikle kommunen med tilbud som innbyggerne vil se tydelig gevinst av. Det er det vi er helt avhengig av noe mer penger til.
Paal Christian Bjønnes