Mer tilgjengelig psykisk helsetilbud

Én av tre personer i Norge vil ha hatt en psykisk lidelse i løpet av det siste året og rundt halvparten i løpet av livet. – Det er et enormt behov for å ha en sterkere satsing på psykisk helse, og dette er noe Venstre vil kjempe for, sier Venstres Ina Roll Spinnangr.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**

Ina Roll Spinnangr

Foto: Cathrine Dillner Hagen

-Venstre vil gi mennesker med psykiske lidelser et bedre behandlingstilbud. Psykisk syke har krav på gode tjenester som samtidig gjør det mulig at man i størst mulig grad kan fungere i sitt eget nærmiljø, sier Ina Roll Spinnangr.

Depresjoner er den enkeltsykdom som koster staten mest, vesentlig mer enn henholdsvis hjerte- og karlidelser, kreftsykdom, veitrafikkulykker og alkoholskader. Ifølge Folkehelseinstituttet står psykiske lidelser for 40 prosent av sykefraværet og 40 prosent av kostnadene for uførepensjon.

– En god førstelinjetjeneste i kommunene kan forhindre at små problemer får utvikle seg til å bli store. Det er stor grunn til å tro at mange problemer som havner i spesialisthelsetjenesten, ville blitt løst i førstelinjetjenesten dersom det var et godt utbygd tilbud i kommunene, sier Venstre-politikeren.

I Psykologiforeningens partiundersøkelse får Venstre terningkast 5 og mest honnør. Venstre får særlig skryt for sterk vilje til å peke ut barn og unge som viktig målgruppe for forebyggende psykisk helsearbeid, gjøre førstelinjen til et viktig ledd i det forebyggende arbeidet, og gi statstilskudd til kommunale psykologer.

– Forebygging, behandling og rehabilitering bør i hovedsak skje på kommunalt nivå og på de distriktspsykiatriske sentrene. Poliklinikker og ambulante team som jobber sammen med kommunene vil sikre flere at flere får behandlingstilbud i sitt nærmiljø. Målet er å legge til rette for et lavterskeltilbud i kommunene, slik at det er mulig å få psykisk helsehjelp uten henvisning fra fastlege, sier Ina Roll Spinnangr.

Ved utgangen av 2012 sto over 9.000 voksne og nesten 3.400 barn i kø for psykisk hjelp i Norge. Tall fra Norsk pasientregister (NPR) viser at gjennomsnittlig ventetid innen psykisk helsevern for voksne har økt fra 2011 til 2012. Samtidig er det registrert 1.400 brudd på behandlingsgarantier, og ifølge psykologforeningen blir det jukset med ventelister.

– I dag fører mangelen på lavterskeltilbud til at pasienter raskere henvises videre, som igjen fører til lange ventelister og som kan føre til at mange blir sykere mens de venter på hjelp. I tillegg til at det forverrer livskvaliteten til det enkelte mennesket, er det også samfunnsøkonomisk ulønnsomt. Venstre mener dagens kø gjør at små psykiske problemer blir store, alvorlige og livstruende, sier hun.

John Christer Rusti fra Trondheim Liberale Studenter peker også på de særlige behovene unge voksne har med å få rask hjelp. I dag bruker studentene mye av egne midler gjennom samskipnadene på helsesøstertjenester og psykolog. Dette er hjelp og behandling som det offentlige allerede burde ha sørget for.

Ifølge Verdens helseorganisasjon er psykiske lidelser, målt i sykdomsbyrde, den mest kostbare av alle sykdomsgrupper i Norge.

– Venstre foreslo på Stortinget å styrke det psykiske helsearbeidet i kommunene med 100 mill. kr mer enn regjeringen, i tillegg til 75 mill. kr til flere helsesøstre. Venstre fremmet også et forslag om lavterskeltilbud der vi blant annet vil styrke tilskuddsordningene slik at flere psykologer ansettes i kommunene, styrke forskningsinnsatsen innen psykisk helse og opptrapping for helsestasjonene. Det er en slik helhetlig og tidlig innsats vi trenger for å gi folk et mer tilgjengelig psykisk helsetilbud, sier Ina Roll Spinnangr fra Venstre avslutningsvis.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**