En by for mennesker
Et av de viktigste grepene for å nå målet om redusert behov for transport i en desentralisert by, er å satse på kollektivtrafikk og fortetting av bolig- og arbeidsplasser rundt kollektivknutepunkt. En mye vanskeligere, men vel så viktig oppgave er det å utvikle gode bymiljø i forlengelse av den gamle sentrumsbebyggelsen, som gjør det attraktivt å bo og leve i bymessige omgivelser. Å bo og arbeide i byen er den mest effektive måten å redusere behovet for motorisert transport på. Men å utvikle gode bymiljø er en vanskelig kunst — ikke minst i byer hvor forstadsområdene ligger tett inntil det gamle bysentret.
Toneangivende arkitekter og historikere har pekt på hvordan paradigmene for byutvikling etter krigen har latt hensynet til enkeltfaktorer overstyre byutviklinga på en måte som gir dårlige og lite attraktive byrom. Selv om bilen ikke lenger er reguleringssjef — i alle fall ikke på papiret — fins det mange eksempler på at infrastruktur og sektorinteresser ødelegger for gode og attraktive bymiljø.
I dag er de fleste enige om at det vi ønsker oss for Trondheim er en vakker og urban by med levende byrom som har appell til ulike befolkningsgrupper, med et godt utbygget kollektivsystem og lite bilbruk. Da er det avgjørende at områdene i umiddelbar nærhet til sentrum, som Lademoen og Elgeseter, utvikles som urbane og attraktive boområder. Det må være et overordnet mål å utvikle bybebyggelsen fra Midtbyen og ut mot henholdsvis Sluppen og Leangen. Men da trenger vi mer enn gode trafikkløsninger. Vi trenger også helhetlige planer for hver bydel, hvor arkitektur og gode boligområder bidrar til å gi attraktive byrom med identitet.