Unødvendige forhandlinger

12.02.2012 Når motstridende interesser møtes kan det være ønskelig å finne forhandlingsløsninger. Da er det ofte slik at de som har dårlige kort på hånden må vike for de som har gode kort på hånden. I forhandlingene mellom Mandal kommune og eiendomsbesitterne på Sanden om båtplasser i Kastellbukta, kan det virke som om det er det motsatte prinsippet som har vært førende.

Sommeren 2010 avsa Kristiansands tingrett en dom som var klar på at Mandal kommune eier betydelige arealer i den nedre delen av Mandalselva som er aktuell for utbygging av båtplasser. Eiendomsbesitterne på Sanden eier kun ut til der hvor elva er dypest. Dette prinspippet har siden historisk tid vært gjeldende for grensedragning i norske vassdrag, og er krystallklart nedfelt i norsk lov. Dessuten eier Mandal kommune og byens innbyggere allmenningene mellom de private eiendommene. Dette legger begrensninger på de private eiendomsbesitternes muligheter til å utnytte sine eiendommer, blant annet av hensyn til tilflottsretten til allmenningene.

Mandal kommune har derimot meget gode muligheter til å utnytte sin andel av elvearealet. På denne bakgrunn er det grunn til å stille spørsmål ved om hvorfor kommunen i det hele tatt har begitt seg inn i forhandlinger etter at tingretten avsa sin klargjørende dom.

I Mandal har vi heldigvis mange dyktige og profesjonelle private investorer som bidrar til en positiv utvikling av byen vår. Det er ikke kritikkverdig at de som har investert i verdifulle eiendommer på Sanden forsøker å utnytte potensialet i disse eiendommene i størst mulig grad, og ivaretar sine økonomiske interesser på et offensivt vis. Men når disse eiendomsutviklerne møter offentligheten i forhandlinger, bør de bli møtt med en profesjonell forhandlingsmotpart som ivaretar kommunens, innbyggernes og allmennhetens interesser med fasthet og integritet.

De signaler som nå lekker ut fra forhandlingene som har foregått bak lukkede dører i snart to år gir grunn til å vekke uro. Venstre har i driftsstyret bedt om å bli orientert om dette forhandlingsresultatet.

Inntil det eventuelt vil foreligge et omforent forhandlingsresultat som ivaretar offentlighetens interesser fullt ut, bør havnevesenet sørge for å utnytte sin andel av elvearealet uten å krenke tilflottsretten til de private eiendommene. Det kan kommunen gjøre med god forankring i etablert norsk forvaltningspraksis.

Stein Inge Dahn
Bystyre- og havnestyrerepresentant for Venstre