Venstre krever uavhengig testing av oljevernutstyr

Venstre krever uavhengig testing av oljevernutstyr
Mens oljen strømmer fra "Full City" er Norges beste system mot oljesøl ikke å se. Det er en skandale at Kystverket ikke har lært etter Rocknes og Server, mener Venstre, som vil frata Kystverket ansvar for nye innkjøp av oljevernutstyr.
Toppkandidatene Anne Margrethe Larsen og Øystein Haga krever nå at det blir en uavhengig testing av de forskjellige typene oljeopptakere for å finne fram til det som fungerer best.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**

Øystein Haga på fylkesårsmøtet

Foto: Jan Kløvstad

Larsen og Haga er sterkt kritiske til Kystverkets måte å drive oljevernberedskap på.
Lenser tar ikke opp olje. Det er det oljeopptakere som gjør. 80 % av oljeopptakerne i den offentlige oljevernberedskapen er av typen Foxtail, et system Kystverket selv har utviklet. Det er et system som ikke klarer å ta opp bunkersolje. Det er åtte Foxtail-systemer i Vestfold og Telemark, men de fungerer ikke på bunkersolje. Imens brer oljen seg nedover Sørlandskysten og innover Oslofjorden.
– Det er en skandale, sier Venstres stortingsrepresentant fra Vest-Agder, Anne Margrethe Larsen og førstekandidat for Aust-Agder Venstre, Øystein Haga, som har mistet tilliten til Kystverket i oljevernberedskapen. Venstre har fremma forslag og stilt spørsmål om oljevernberedskap i kystkommunene, fylkestinget og Stortinget flere ganger.
– Det fins norske opptakere som fungerer utmerket, men Kystverket nekter å kjøpe dem inn. Når staten i år har gitt 104 millioner ekstra til innkjøp av nytt utstyr, har Kystverket prioritert lenser og annet utstyr, selv om både Rocknes og Server-ulykkene viste at Kystverkets hovedforsvarsverk mot store oljemengder og bunkersolje, Foxtail-systemet, ikke virket.
Både StatoilHydro på Mongstad og Kårstø og Forsvaret på Nordens største marinebase, Haakonsvern, har valgt en helt annen løsning enn Kystverket. De har kjøpt OP Oil Skimmer "Slurpen", som er utviklet i Søgne og produseres av Båtservice i Mandal. Denne løsningen har vist at den fungerer svært godt.
Når kystminister Helga Pedersen varsler bevilgninger til bedre oljevernberedskap, noe Venstre støtter fullt ut, krever Venstre at uavhengige eksperter får ansvar for å teste og anbefale innkjøp av utstyr.
– Kystverket har konsekvent lagt opp sine innkjøp slik at "Slurpen" ble fratatt muligheten for å levere anbud. Kystverket har tidligere sagt at "Slurpen" ikke passer inn i deres system. Etter sterk kritikk av oljevernaksjonene etter både Rocknes og Server, og med det vi ser nå, er det all grunn til å spørre hvor bra Kystverkets system er, sier Larsen og Haga.
— At Kystverket både er utvikler, bestiller og bruker av utstyret er uheldig, særlig når vi ser at utstyret ikke fungerer. I Aust-Agder må Eydehavn få status som base for oljevernberedskapen med tilgjengelig materiell for "blålys-aksjoner". Det innebærer både slepebåter med stående beredskap og aller beste system for å ta opp olje, sier Øystein Haga.

.

For videre informasjon:
Stortingsrepresentant Anne-Margrethe Larsen 41 66 56 90
Stortingskandidat Øystein Haga 48 03 82 79
fylkessekretær Jan Kløvstad 91 80 82 56

Vedlagt også spørsmål fra Anne Margrethe Larsen i Stortingets spørretimer, og Venstres budsjettprioriteringer.
Beredskap mot akutt forurensing — oljevern — Venstres initiativ i Stortinget

1. Budsjettprioriteringer

I Venstres alternative statsbudsjett har venstre foreslått følgende i økt satsing på oljevernberedskapen utover regjeringens opplegg:

Revidert budsjett 2006 + 0,75 mill. kroner*
Revidert budsjett 2007 + 10 mill. kroner
Statsbudsjettet 2008 + 100 mill. kroner
Revidert budsjett 2008 + 10 mill. kroner
Statsbudsjettet 2009 + 50 mill. kroner
Totalsum: + 170,75 mill. kroner
*) Tiltak for opplæring av frivillige til innsats for opprydning av oljesøl — WWFs initiativ RenKyst!

2. Spørsmål

— Spørretimen 22. oktober 2008. —

Anne Margrethe Larsen (V): «Det er gått mer enn tre år siden «Fjord Champion» havarerte utenfor Søgne i Vest‑Agder, men heller ikke i dette statsbudsjettet kom penger til bedre beredskap langs sørlandskysten. Folk spør nå om en ny alvorlig ulykke må skje, før bedre beredskap er på plass. Lekkasje fra en av de mange oljetankerne som passerer i Skagerrak, vil gi svær forurensing. Slepebåtleie blir bevilget til Nord‑Norge, men trafikken i Skagerrak er langt større. Jeg spurte også om samme sak i ordinær spørretime 21. mars 2007.

Når vil statsråden ta Sørlandets beredskap på alvor?»

Statsråd Helga Pedersen: Først vil jeg takke for spørsmålet.

En god oljevernberedskap, herunder også slepebåtberedskap, er viktig for hele Kyst‑Norge.

For å kunne møte denne utfordringen har Regjeringen siden 2007 gjennomført en generell styrking av oljevernberedskapen langs hele kysten. I budsjettet for 2008 ble det bevilget en økning på 25 mill. kr til dette formålet. Videre har Regjeringen i budsjettet for 2009 foreslått en ytterligere styrking av oljevernberedskapen med 88 mill. kr.

Den nasjonale slepebåtberedskapen for Sør‑Norge baserer seg på eksisterende ressurser som er tilgjengelige. I Nord‑Norge er det mangel på slepebåter med tilstrekkelig slepekapasitet. Det er på denne bakgrunn at en statlig slepebåtberedskap ble etablert i regionen. Trafikken av risikolast, fra bl.a. Nordvest‑Russland, er økende. Det har derfor vært viktig å sikre en tilgjengelig slepebåtberedskap i denne regionen.

Hovedtyngden av skipstrafikk langs kysten av Norge er imidlertid i Sør‑Norge. Dette området har også en større tilgang på fartøy med slepekapasitet enn tilfellet er for Nord‑Norge.

Dette kommer i tillegg til at Forsvaret gjennom Indre Kystvakt har stasjonert fartøyet «Nornen» i Skagerrak‑området.

Jeg minner om at Kystverket har adgang til å rekvirere slepebåt dersom et fartøy er i nød. Kystverket kan også pålegge kapteinen å ta slep om bord innenfor territorialgrensen. Ved hjelp av AIS har Kystverket god oversikt over tilgjengelige slepebåtressurser langs kysten.

Slepebåtberedskapen må også vurderes i forhold til andre virkemidler i det forebyggende sjøsikkerhetsarbeidet. Som det ble redegjort for i svar i spørretimen den 21. mars 2007, har Kystverket etablert AIS langs hele kysten. Det er et system som sikrer automatisk identifikasjon av skip. Det er et viktig virkemiddel i en helhetlig oljevernberedskap.

Som sagt prioriterer Regjeringen arbeidet med en styrket oljevernberedskap. Vi har allerede styrket oljevernarbeidet generelt og vil fortsette å vurdere nødvendigheten av ytterligere tiltak i de kommende statsbudsjettene. Som en del av dette arbeidet blir også slepebåtberedskapen løpende vurdert.

Anne Margrethe Larsen (V): Jeg takker for svaret, selv om det ikke var så veldig konkret med hensyn til Sør‑Norge.

Det er, som nevnt, og som også statsråden nevnte, tett skipstrafikk i Skagerrak. Tidligere målinger viser gjennomsnittlig mer enn 40 lasteskip og 18 tankskip pr. døgn, både fra Nordsjøen og fra Østersjøen. Kystbeboere og ansatte i Kystverket er fortsatt svært bekymret og frustrert over den manglende døgnbemannede slepebåten, for det er det det er snakk om. Hvilke konkrete tiltak vil statsråden nå sette i verk for å forbedre slepebåtberedskapen på Agder‑kysten?

Statsråd Helga Pedersen: Når vi disponerer penger på de årlige budsjettene, må vi vurdere behovene i forhold til de ressursene som allerede finnes, og i forhold til andre forebyggende sjøsikkerhetstiltak. Vi har vurdert at det aller viktigste å få på plass nå er utskifting av utstyr i oljeverndepotene. Vi har fått på plass nye farleier i nord og jobber nå med å få skipsleier lenger ut fra kysten også i sør.

Så er det en kjensgjerning at selv om det ikke er en statlig beredskap i sør, finnes det der tilgjengelig mange flere private ressurser som kan rekvireres i en nødssituasjon, i motsetning til det som er situasjonen i Nord‑Norge.

Anne Margrethe Larsen (V): Jeg takker for den oppfølgingen.

Jeg hørte fremdeles ikke at det ble gitt noen konkrete løfter om dette. Politisk rådgiver i Fiskeri‑ og kystdepartementet John Erik Pedersen uttalte til regionsavisen Fædrelandsvennen tidligere i oktober at det jobbes med bedre beredskap, men han kunne ikke gi noen konkrete løfter. Utredningen om kystberedskap er for lengst ferdig. Jeg spør igjen: Kan statsråden nå vise politisk vilje og gi løfter til Agder om en framdriftsplan, og ikke lene seg på private initiativ, men faktisk en oppegående slepebåtberedskap? Eller må jeg ta dette spørsmålet opp igjen allerede neste år?

Statsråd Helga Pedersen: Jeg synes ikke dette er anledningen til å dele ut penger eller gå i detalj om hvilke konkrete tiltak Fiskeri‑ og kystdepartementet vil sette i verk knyttet til oljevernberedskap og sjøsikkerhetsarbeidet, utover det som er lagt fram i budsjettet for 2009. Men det er klart at de behovene og vurderingene som er gjort om slepebåt til Sørlandet, vil være en del av arbeidet framover.

— Spørretimen 21. mars 2007 —

Anne Margrethe Larsen (V): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til fiskeri- og kystministeren:

«Det er svært tett skipstrafikk i Skagerrak med gjennomsnittlig 40 lasteskip og 18 tankskip hvert døgn, langt flere tankskip enn f.eks. på finnmarkskysten. Økt skipstrafikk gir økt risiko for uhell og oljeforurensning. To år etter at «Fjord Champion» havarerte i Søgne-skjærgården, er ennå ingen døgnbemannet slepebåt på plass. Utredningen om kystberedskap er forlengst ferdig. Folk i Agder og ansatte i Kystverket er bekymret.

Hva vil statsråden gjøre for å forbedre slepebåtberedskapen på Agderkysten?»

Statsråd Dag Terje Andersen: Regjeringen fokuserer på forebyggende sjøsikkerhet og oljevernberedskap langs hele kysten. Vi ser viktigheten av å tilrettelegge for at sjøtransport skal være en miljøvennlig transportform. Som et ledd i det arbeidet har Kystverket i en rapport om den nasjonale slepeberedskapen gitt anbefalinger om tiltak. Et av forslagene i rapporten er å innleie et slepefartøy ved sørlandskysten.

«Fjord Champion»-havariet utenfor Søgne i mars 2005 viste at uhell også kan skje på sørlandskysten. Jeg er enig med spørsmålsstilleren i at det er stor trafikk utenfor sørlandskysten. Vi må derfor vurdere tiltak også her. Kystverkets slepebåtrapport må ses i sammenheng med øvrige sjøsikkerhets- og oljevernberedskapstiltak. Kystverkets trafikksentraler overvåker all skipstrafikk ved hjelp av bl.a. AIS. AIS er et system som sikrer automatisk identifikasjon av skip. Det er videre etablert seilingsleder 30 nautiske mil fra kysten i Nord-Norge. Fiskeri- og kystdepartementet har bedt Kystdirektoratet om å starte arbeidet med å få etablert seilingsleder sørover langs Vestlandet og Sørlandet. Dette er viktige virkemidler i en helhetlig oljevernberedskap.

I dag er det slik at Kystverket har adgang til å rekvirere slepebåt dersom et fartøy er i nød. Kystverket kan også pålegge kapteinen å ta slep om bord innen territorialgrensen. Ved hjelp av AIS har Kystverket god oversikt over tilgjengelige slepebåtressurser langs kysten. Forsvaret har også gjennom Indre Kystvakt stasjonert fartøyet «Nornen» som dekker Skagerrak-området. Fartøyet har også oljevernutstyr om bord. Dette er viktig for den samlede beredskapen langs sørlandskysten.

En nasjonal beredskap vil i størst mulig grad måtte basere seg på eksisterende tilgjengelige ressurser. Departementet har nå Kystverkets rapport til vurdering og vi ser denne rapporten i sammenheng med andre nødvendige tiltak. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om behovet for ytterligere tiltak innen oljevernberedskapen på et senere tidspunkt, herunder vurdering av ytterligere slepebåtberedskap på sørlandskysten.

Anne Margrethe Larsen (V): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg må innrømme at jeg er nokså utålmodig i forhold til denne problemstillingen.

Som nevnt: I seilingsleden utenfor sørlandskysten kommer det skip både fra Østersjøen og fra Nordsjøen, og trafikken forventes å øke betraktelig fram mot 2015. Som jeg nevnte, er det i dag svært tett skipstrafikk — 40 lasteskip og 18 tankskip pr. døgn. Det gir en stor risiko.

Vil Regjeringen fremme forslag om oppgradering av den beredskapen i neste års budsjett?

Statsråd Dag Terje Andersen: Som representanten utmerket godt er klar over, kan ikke jeg stå her og si noe om hva som kommer i neste års statsbudsjett. Men oljevernberedskap og beredskap langs kysten i det hele er av de sakene som Regjeringen retter fokus mot, også i det budsjettarbeidet som foregår nå.

Hva som kommer av bevilgninger, får vi se når budsjettet blir lagt fram.

Anne Margrethe Larsen (V): Takk for den oppfølgingen.

Til slutt: Utredningen om kystberedskapen har jo vært ferdig i over et år, og lite har skjedd. Det er stasjonert slepebåter i bl.a. Arendal og Kristiansand, men disse har ikke døgnbemanning. Det vil derfor ta verdifull tid å komme båter til unnsetning for å hindre person- og miljøkatastrofer på sørlandskysten, som er en sårbar kyststripe.

Når vil Regjeringen iverksette helt nødvendige tiltak i beredskap langs Skagerrakkysten?

Statsråd Dag Terje Andersen: I tillegg til de tiltakene som representanten helt riktig nevnte, men som ikke har døgnberedskap, er Kystvakten stasjonert med fartøyet «Nornen», som er på sørlandskysten og i Skagerrak, og som er et betydelig bidrag til slepebåtberedskapen i området. Så vil vi, som jeg sa i mitt forrige korte svar, komme tilbake til hvilke ytterligere tiltak som er aktuelle i forbindelse med statsbudsjettet for 2008. Det vil selvfølgelig komme fram først når statsbudsjettet for 2008 blir framlagt.

3. Merknader i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2009

— Slepebåt sørlandet —

Komiteen er kjent med at det er behov for å få på plass en slepebåt mht. oljevernberedskap langs Sørlandskysten. Komiteen ber Regjeringen komme med en plan for ytterlige opptrapping av slepebåtkapasitet og da spesielt langs Sørlandskysten.

Komiteens flertall, medlemmene frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er særdeles tilfreds med den opprustingen av oljevernberedskapen som er foretatt de siste årene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Fiskeri- og kystdepartementets brev av 23. oktober 2007 om oljevernutstyr og fartøy, og viser til at det fortsatt er stort behov for utskifting og oppgradering. Disse medlemmer peker på at oljevernberedskap må ses i nær sammenheng med forebyggende sjøtrygghet. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at nødvendig og riktig utstyr er på plass.
Disse medlemmer er bekymret over Regjeringens satsing på oljevernberedskap. Disse medlemmer legger vekt på føre-var-prinsippet i miljøpolitikken. Hovedinnsatsen må derfor legges inn på å forebygge forurensning. Både beredskap og tilhørende utstyr må dimensjoneres etter dette. Disse medlemmer peker på at god beredskap også inkluderer et apparat med kort responstid og moderne utstyr for å bekjempe akutt forurensning, dersom uhellet først er ute. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
“Stortinget ber Regjeringen legge frem plan med tilhørende finansiering for nødvendig oppgradering og fornyelse av Kystverkets depotutstyr til oljevernberedskap, samt Kystverkets egne fartøyer for å forsterke oljevernberedskapen langs kysten.”

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at det årlig forekommer en rekke sjøfartsulykker langs norskekysten. Havariet med lasteskipet Crete Cement utenfor Nesodden 20. november 2008 er et eksempel på viktigheten av oljevernberedskapen. Disse medlemmer peker på at kystnaturen er sårbar, og omfattende forurensning kan få langvarige økologiske, trivselsmessige og økonomiske konsekvenser.

Disse medlemmer viser til at Kystverket har levert en statusrapport for oljevernmateriell i statlige depoter langs kysten, med en anbefalt utskiftningsplan fram til 2010.

Disse medlemmer viser til WWFs arbeid med å lære opp frivillige mannskaper innen oljevernberedskap i strandsonene, gjennom prosjektet “Ren Kyst”. Disse medlemmene viser til oljekatastrofene ved forlisene av “Exxon Valdez”, “Prestige” og “Server”, hvor det viste seg at antallet kvalifiserte mannskaper i en tidlig fase var meget viktig for kvaliteten og effektiviteten på oppryddingsarbeidet. Disse medlemmer mener at det private initiativet er svært viktig, også innenfor oljevernberedskapen, og at mannskapene som får opplæring vil være et verdifullt bidrag i arbeidet for å begrense skadene på dyre- og plantelivet langs kysten ved et oljeutslipp.

Disse medlemmer er bekymret over Regjeringens satsing på oljevernberedskap. Disse medlemmer legger vekt på føre-var-prinsippet i miljøpolitikken. Hovedinnsatsen må derfor legges inn på å forebygge forurensning. Disse medlemmer vil også peke må at en må ha et apparat med kort responstid og moderne utstyr for å bekjempe akutt forurennsning, dersom uhellet først er ute.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**