Agder er en historisk, kulturell og geografisk enhet og bør ikke være oppdelt av en kunstig og kompliserende skillegrense. To fylkesting, to fylkesadministrasjoner og to fylkesmenn utgjør et unødig stort byråkrati. La oss få ett av hver sort, så vil vi også få en god del økonomiske besparelser. Selv om de ansatte er lovet fortsatt jobb, vil det helt sikkert skje en avskalling. Seriøse beregninger anslår innsparingene til et sted mellom 20 og 40 millioner. Styringsutvalget for sammenslåing mener de årlige besparelser blir ca. 35 millioner. Uansett sum vil pengene komme Agders befolkning til gode. Samtidig forsvinner den trege og tidkrevende prosessen når nabofylket skal kontaktes i saker av felles interesse. Vi får en raskere og mer effektiv saksbehandling i et nytt fylkesting. Vi slipper også mange av de tid- og ressurskrevende rådsorganene som faktisk har fått ganske stor makt og innflytelse. Alle personer her er ikke folkevalgte. Vi får et mer reelt demokrati der personer valgt av velgerne selv tar avgjørelsene.
Et samlet Agder vil gjøre fylket til Norges 6.største etter folketall, og slagkraften inn mot sentrale myndigheter vil være atskillig større enn to småfylker. Det skal bli vanskelig å nekte et samlet Agder en statsråd og flere statssekretærer i framtida. Et sterkt agderfylke må det bare tas hensyn til i rikspolitisk sammenheng!
Det hevdes fra neisida at Kristiansand og omegnskommunene sannsynligvis vil få flertall i et nytt fylkesting. De nakne fakta i Vest-Agders fylkesting er i øyeblikket følgende: Kristiansand har 7 av 35 plasser. Vennesla, Søgne, Kristiansand og Songdalen har tilsammen under halvparten av det totale antallet i tinget. De nevnte kommuner får ikke plutselig flertall i et sammenslått fylke når Aust-Agders representanter kommer til, selv om det totale antall fylkestingsrepresentanter i et agderfylke ikke blir summen av de to nåværende fylkers.
Det kan bli aktuelt at randkommunene vest i Aust-Agder søker seg til Vest-Agder. Får de innvilget sine søknader, sitter vi igjen med et svakt minifylke i aust med minimal tyngde overfor Storting og regjering.
Ett fylke vil i framtida kunne tilby et mer spesialisert og variert videregående- og fagopplæringstilbud enn det hvert fylke enkeltvis kan oppvise. Så slipper søkere også å anskaffe seg søknadsskjema for nabofylket.
Sykehussaken er svært så følelsesladet. Dessverre har da logikken lett for å bli trengt i bakgrunnen. Men får vi et nytt sykehusstyre i ett Agderfylke bestående av folk med ansvar for ett Agder, er dette nødt til å ta hensyn til ALLE tre sykehus i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord. De vil bli kort og godt bli presset til å tenke helhetlig helsepolitikk for Agder.
Folk i agderfylkene har langt på vei en felles identitet og en tilhørighet til Sørlandet. Forskning har vist at vi ikke føler oss som vestegder og austegder, men som sørlendinger. Ett Agder vil styrke landsdelsidentiteten og ikke minst følelsen av samhørighet her i sør.
Avstandene i Agder er i nasjonal sammenheng ikke store, veinettet blir stadig bedre, og det vil bli enklere å holde møter og kommunisere i framtida ved hjelp av datateknologien.
Men fremdeles vil kommunen være den innbyggerne først og fremst henvender seg til. De færreste har behov for fysisk å møte i fylkeskommunen. Denne kontakten skjer helst skriftlig, og følgelig spiller det liten rolle hvor fylkesadministrasjonen ligger. Den kan gjerne være i Arendal eller i Gjerstad for den saks skyld.
Som utflyttet austegd har jeg bodd de fleste av mine år i Vest-Agder, men vil i 2012 flytte tilbake til et sted øst for Arendal. Da håper jeg å kunne bo i Agder.
Emil Pedersen