Venstres opphav kommer fra flere ulike bevegelser, som springer ut fra et framvoksende lokalt selvstyre, den kristne lekmannsbevegelsen, den nasjonalliberal tradisjonen i byene – som sidegren til arbeiderbevegelsen og gjennom bondeorganisasjoner. Venstre-bevegelsen var uttrykk for en frihetskamp som hadde en mangeartet bakgrunn, men den samlet folk om typisk liberale krav: Nasjonalt og lokalt selvstyre, demokrati og parlamentarisme, religionsfrihet, allmen stemmerett, bedre vilkår for nynorsken og bygdekulturen – som var undertrykt av embetsmannsmakten, rettigheter for kvinner og juryordningen.
Søren Jaabæks “bondevennforeninger” dannet et viktig utganspunkt for Venstre. Jaabæk tok til orde for at man skulle opprette et parti for å få på plass mer systematikk i opposisjonens arbeid. Disse foreningene fantes etterhvert over nesten hele landet, og de dannet mye av det organisatoriske grunnlaget for Venstre, også i Akershus.
De lokale venstreforeningene i Akershus var svært aktive i Venstres tidlige historie på 1880-tallet. Vi vet at det var representanter fra Ås, Skedsmo, Sørum, Høland og Ullensaker tilstede på stiftelsesmøtet. Foreningene i Sørum og Høland tilhørte Jaabæks bevegelse, og de andre foreningene var nye; stiftet i 1879-80. Det fantes trolig også liberale foreninger i Eidsvoll, Gjerdrum, Kråkstad og Blaker som også bidro.
Initiativtageren til møtet, Karender Olsen Dieseth (1846-1915), kom fra Ås og var lærer i allmueskolen. Dieseth ble valgt til formann i den nystiftede “Akershus amts fællesforening”. I formålsparagrafen het det at foreningen skulle «paa vor Forfatnings Grund at virke for folkelig Oplysning, Frihed og Sparsomhed i Stat, Amt og Herred.» Foreningen skulle forsvare den liberale valgsieren i 1879 mot “de Reaktionære” og revansjhungeren deres.
Formuleringen “paa vor Forfatnings Grund” var neppe tilfeldig valgt. Den viste at foreningen sympatiserte med vestresiden på Stortinget, som mente at kongens bruk av veto i statsrådssaken var grunnlovsstridig. Saken gjaldt hvorvidt statsrådene skulle ha møteplikt i Stortinget. Bakgrunnen var at Stortinget ville ha statsråder som det kunne samarbeide med, for at regjeringen ikke skulle føre en politikk som gikk mot Stortingets vilje. Regjeringen og dens talsmenn var motstandere av at statsrådene skulle møte i Stortinget, med den begrunnelse at det ville bryte med maktfordelingsprinsippet. Tilhengerne, med Johan Sverdrup som på den tiden var innvalgt fra Akershus Amt, i spissen, var ikke ute etter å sette maktfordelingsprinsippet til side, men ønsket at regjeringen måtte ta hensyn til folkeviljen.
Sverdrup og Venstre mente at regjeringen måtte møte i Stortinget og forsvare regjeringens politikk. Utfallet av denne konflikten ble til slutt at kongen måtte vike, og at vi fikk parlamentarisme i Norge i 1884.
Den 25. august 1883 ble det avholdt et møte på Kløfta. Hovedtaleren på møtet var Hagbart Emanuel Berner, som på det det tidspunktet var stortingsrepresentant fra Akershus. Han er kjent som Dagbladets første redaktør, grunnlegger av det Norske Samlaget, første formann i Norsk Kvinnesaksforening, borgermester i Kristiania og en ivrig forsvarsvenn. Berner agiterte for å opprette en nasjonal partiorganisasjon, så man “kunde give de politiske Formaal en varig, institutionel Kraft”.
På møtet vedtok man følgende: “Det henstilles Bestyrelsen for Akershus Amts Fællesforening foruden at søge Venstreforeninger oprettede inden Amtet, at henvende sig til andre Amtsforeninger om Dannelse af en liberal Fællesforening for det hele land.” Dette ledet til stiftelsen av partiet Venstre (28. januar 1884). Johan Sverdrup var partiets første leder, og ble statsminister i juni 1884.
Etter folkemøtet 25. august ble det stiftet lokallag i de fleste herredene i Akershus. I januar 1884 manglet kun Nesodden, Vestby, Nittedal og Nes lokalforeninger. Akershus Venstre hadde på dette tidspunktet ca. 2000 medlemmer.
Skrevet av Christoffer Biong, 2010.
Se også: Historiske valglister for Akershus Venstre
Kilder:
Bulie, Kåre, “Sympatisk om Dagbladets far”, i Dagbladet, http://www.dagbladet.no/kultur/2007/01/13/488727.html (Funnet 19.02.2010)
Grepstad, Ottar, Jostein Nerbøvik (red.), “Venstres hundre år”, Gyldendal Norsk Forlag A/S, Oslo, 1984
Hagtun, Atle, “Den sosiale liberalismen”, 2000, https://www.venstre.no/files/sentralt/den_sosiale_liberalismen_01042000.pdf (Funnet 19.02.2010)
Mjeldheim, Leiv; “Folkerøsla som vart parti”, Universitetsforlaget, Oslo, 1984.
“Statsrådssaken”, http://no.wikipedia.org/wiki/Statsr%C3%A5dssaken (Funnet 19.02.2010)
Worm-Müller, Jacob S.; “Venstre i Norge”, Olaf Norlis Forlag, Oslo, 1933.